Får Norge en stor datasenterindustri?
KOMMENTAR: Vi har bedt om lavere el-avgift, og fått det. Vi har bedt om lavere eiendomsskatt, og fått det. Omsider tar nå også myndighetene initiativ til å styrke framtidas nett både innad i landet og ut av landet.
Snart legges Regjeringens strategi for datasentre fram. Nå er det på tide at vi begynner å se resultater. Og vi i næringen må legge inn et ekstra gir for å få til det.
Og resultatene kommer. Et asiatisk selskap har signert en avtale med Ringeriks-Kraft om kraftforsyning til det som sies å være Norges hittil største datasenter. Avtalen har en verdi på 370 millioner kroner og en regner med 50 nye arbeidsplasser. Datasenteret skal trappe opp til full drift i august i år. Selskapet mener et godt samarbeid mellom private og offentlige aktører har vært viktig for å lykkes. Invest in Norway, et offentlig næringspolitisk organ, har deltatt siden 2016.
Mens våre naboland har lykkes i å tiltrekke seg store énbrukersentre (som Google, Apple, Facebook), er de datasentrene som hittil finnes i Norge mindre flerbrukersentre, altså datasentre med flere direkte kunder eller brukere. For IKT-Norge er ikke en stor internasjonal etablering et mål i seg selv, men et virkemiddel for å få større volum i det eksisterende økosystem for datasentre.
Analyseselskapet Broadgroup spår en vekst i flerbruker- eller colocation-markedet i Europa på 15-20 prosent de neste tre årene. Mye av veksten er drevet av de store datasenteraktørenes behov for å utplassere enkelte av sine løsninger nærmere sluttkunden, i lokale markeder.
Etter at tvilen rundt eiendomsskatt på servere ble ryddet av veien rett før jul har Statkraft meldt fra om at de er i forhandlinger med flere store aktører. Statkraft arbeider med å tilrettelegge tomter med topp tilgang på både strømnett og bredbåndsnett for hyperscale datasentre.
En rapport fra analyseselskapet Menon anslår at et "hyperscale" datasenter vil bidra til sysselsetting av over 6.800 årsverk over analyseperioden på 12 år, og mer enn 450 årsverk per år når datasenteret er i full drift.
Digiplex på Fet i Akershus huser den eneste av de store amerikanske gigantene som har eget datasenter på norsk jord. IBM har plassert et av sine 60 globale datasentre her.
Det største senteret i Stor-Oslo åpnet Basefarm i slutten av november. Senteret har kostet over 300 millioner. Basefarm regner med så sterk vekst at de ved åpningen bare hadde solgt en fjerdedel av kapasiteten.
Green Mountain (på Rennesøy og Rjukan) og Lefdal Mine (i Måløy, nordvest i Sogn og Fjordane) har forlengst ferdig utbygde datasentre med betydelig – og økende – installert kapasitet. Sentrene utnytter og utvikler nasjonal kompetanse, i samarbeid med krevende internasjonale partnere, og nyter anerkjennelse for sine grønne løsninger.
Bulk er lokalisert i Oslo og Vennesla, og har engasjert seg sterkt for bedre, framtidige fiberløsninger og har annonsert et transatlantisk kabelprosjekt (Havfruen) der de deltar sammen med Facebook, Google og flere andre internasjonale selskaper.
Det er også flere andre norske aktører med stort vekstpotensiale, blant annet Troll Housing (Eide på Nordmøre) og Arctic Circle Datacenter (Mo i Rana i Nordland).
Digitaliseringen driver fram en enorm etterspørselsvekst etter lagringskapasitet og servertjenester. Datasenterindustrien er nå verdens raskest voksende kraftintensive industri. Norge har svært gode forutsetninger for å bli en attraktiv datasenternasjon. Som annen kraftintensiv industri er den følsom for nasjonale rammevilkår for å kunne konkurrere internasjonalt.
Den viktigste oppgaven i 2018 og 2019 blir å styrke nettene både ut av landet og innad. Stortinget har totalt bevilget 140 millioner inn i det spleiselaget som trengs for å koordinere alle berørte private og offentlige aktører. IKT-Norge arbeider nå med et innspill på hvordan disse midlene best kan brukes.
Vi har levert flere forslag til Regjeringen og ønsker oss en nasjonal strategi med en overordnet visjon: "Internasjonal anerkjennelse av Norge som den mest attraktive datasenternasjon".
