Vi må skille snørr og barter i diskusjonen om TikTok på Hamar

Denne uken har det vært mye støy rundt det faktum at Green Mountain bygger et datasenter for TikTok på Hamar. Av de fire TWh overskuddskraft som eksisterer på Innlandet, skal det nye datasenteret legge beslag på én. Sånt blir det diskusjon av. Særlig når avtalen inngås i samme periode som TikTok forbys på tjenestetelefoner i statsapparatet fordi man er redd for at sensitiv informasjon kan lekke til Kina.

I dette ordskiftet må vi slutte å blande snørr og barter. For det er i realiteten snakk om to helt separate debatter: Den ene handler om vi ønsker å bruke grønn norsk energi på å ta en internasjonal posisjon innen datasentre, den andre handler om personvern og mulig lekkasje av informasjon til fremmede statsmakter.

Både foregående og sittende regjering har henholdsvis lansert og videreført en datasenterstrategi. Det er et bredt politisk ønske om at Norge skal ta en posisjon på dette feltet. Opprinnelsen til strategien var at store selskap som Microsoft og Facebook valgte våre naboland i stedet for Norge da de etablerte store datasentre i Norden. Siden da har det vært bred politisk støtte til å etablere en konkurransekraftig datasenterindustri i Norge.

I tillegg til å være en ønsket næringsutvikling, er det bra for miljøet at it-tjenester produseres i moderne datasentre. Energi er en helt sentral innsatsfaktor i digitale tjenester. Å samlokalisere og drifte it i moderne datasentre gjør produksjonen grønnere. Vi bruker i størrelsesorden 40 prosent mindre energi i produksjonen, og samlokalisering åpner for bedre utnyttelse av kapasitet og maskinvare.

Mange av tjenestene som produseres er viktige for samfunnet. Den praktiske bruken av kunstig intelligens vi så vidt ser konturene av i disse dager, åpner helt nye muligheter. It kan bidra til å gjøre samfunnet mer effektivt og grønt, for eksempel gjennom å optimalisere produksjon, forbruk av råvarer, logistikk og transport, oppvarming, gjenbruk, for å nevne noe.

Men det finnes også tjenester der samfunnsnytten ikke er like åpenbar. Ren underholdning eller markedsføringsverktøy for å drive forbrukssamfunnet. Gjerne gratistjenester, der lagring av data om brukeren står sentralt i verdikjeden.

I denne kategorien finner vi TikTok, som til alt overmål har sitt utspring fra Kina, den kanskje mest beryktede statsmakten når det gjelder industrispionasje og innsamling av informasjon. Denne innsamlingen og lagringen påvirkes ikke av hvorvidt det fysiske datasenteret befinner seg i Norge eller et annet land. Vi begrenser ikke problemet TikTok med å takke nei til å lagre dataene deres, men gjennom hvordan vi bruker tjenesten, og hvem som bruker den.

Debatten om energibruk på Hamar burde handlet om hvorvidt vi skal bruke grønn norsk energi på å ta en internasjonal posisjon på datasentre. Det har både foregående regjering og distrikt- og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik svart et klart ja på. Moderne datasentre er god næringspolitikk, og bra for miljøet, ifølge strategien.

Den andre debatten, som handler om hvordan vi skal forholde oss til TikTok, bør dreie seg om hvordan vi skal bruke tjenesten, gitt betingelser og opprinnelse. Videre er det et langt lerret å bleke omkring lovlighet av å samle inn og bruke data generelt. Her pågår arbeidet i EU for fullt.

Dette er en debatt som hører mer hjemme på Justisministerens bord. For eksempel ved siden av mobiltelefonen hennes.