Hva er de virkelige truslene for Norges energifremtid?

Norge går i retning av kraftunderskudd. Ifølge en rapport fra Thema Consulting står vi foran en varslet katastrofe med høyere strømpriser og en industri som mister konkurransekraft.

Økningen i energiforbruket forventes å stige med 46 terawattimer, mens vi kun klarer å bygge ut 28 terawattimer mer i kraftproduksjon. Vi står foran et kraftgap på 18 terawattimer som kan tettes med økt produksjon av grønn energi og mer energieffektivisering.

Mangler kriseforståelse

Den polariserte politiske debatten samt lite konsekvent satsning og sendrektighet i beslutninger angående insentivpolitikk er blant de største truslene. Samtidig er teknologien for å hindre kraftunderskuddet allerede i bruk. Flere prosjekter, som Gumpen AS og Hotel Norge i Kristiansand, viser at det er mulig å halvere energiforbruket med både energieffektivisering og integrasjon av solenergi.

Hvordan effektivisere mer?

Hva trenger vi for å akselerere og intensivere energieffektiviseringen? Kunstig intelligens. Det vil hjelpe fremover med både å øke effektiviseringspotensialet og gjøre integreringen av fornybare kilder i nettet lettere. Norske datasentre er sentrale i denne konteksten.

Det er datasentre som muliggjør utviklingen av kunstig intelligens. Det er i datasentre vi lagrer og bearbeider data og programvare for å bygge og drifte «grønne» bygg og fabrikker. For å spare energi i alle segmenter.

Datasentre er spådd å øke sitt energibehov på grunn av kunstig intelligens, men deres andel energiforbruk nasjonalt er i dag kun 1,1 prosent og den vil øke til 1,9 prosent innen 2028.

Datasentre er selv i ferd med å bli mye mer energieffektive med den samme teknologien de leverer: gjennom bruk av kunstig intelligens forventer de å skape energibesparelser i samfunnet som tilsvarer deres økte energibehov.

Datasentre blir energiprodusenter

Datasentre gjør nå en formidabel innsats for å bli mer bærekraftige: de er i ferd med å bli energiprodusenter takket være nye forretningsmodeller og deres integrering i lokale energi-økosystemer. Varmen de utvikler, gjenbrukes til nyttige formål, som oppvarming av boliger (fjernvarme), oppvarming av vann til fiskeoppdrett og tørking av ved for produksjon av pellets.

Det som virkelig truer fremtidens energibalanse, er mangel på kunnskap om digitalisering. Andre nordiske land er i ferd med å bygge dette raskere opp enn oss. Store utenlandske datasentre som etablerer seg i Norden, vil bidra til å øke vår kompetanse innen feltet.

Norges sikkerhet, velferd og bærekraftig vekst baserer seg på datasentre, derfor fortjener de bedre omdømme.

Og vi i næringslivet bør i samarbeid med politikere investere mer i promotering av kompetanse innen fag som elektro, IT og automatisering, som er fundamentale for en sikker drift av både datasentre og energieffektive anlegg.