Reagerer på forskjellsbehandling
Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge, mener Datatilsynet forskjellsbehandler offentlige og private aktører.
Datatilsynet kunne tirsdag varsle at NAV er ilagt et gebyr på 20 millioner kroner for alvorlige brudd på personopplysingsloven.
– Det er bra at Datatilsynet reagerer på NAVs lovbrudd. Det som imidlertid er ugreit, er signalene Datatilsynet gir om å forskjellsbehandle offentlige og private aktører. Dette er vanskelig å ta inn over seg som annet enn totalt uakseptabelt, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. Han fortsetter:
– Lovbrudd er lovbrudd, og forskjellsbehandling må handle om alvorlighet og tilpasses lovbryteren. Likestilte lovbrytere må straffes likt.
Datatilsynet har funnet 12 lovbrudd knyttet til personvern hos Nav, og mener de bevisst har brutt loven. Derfor har tilsynet ilagt NAV et gebyr på 20 millioner kroner.
– Det er bra at Datatilsynet reagerer når personopplysingsloven brytes. Det som derimot er svært problematisk, er når tilsynet selv sier at «hadde NAV vært en privat virksomhet hadde forelegget vært betydelig større», sier Regnskap Norge-direktøren, og viser til et svar fra direktør Line Coll på nrk.no.
Staten får 90 prosent strafferabatt
– Rammen for å gi gebyr etter personvernforordningen (GDPR) er 20 millioner euro – altså over 200 millioner kroner, påpeker Aale-Hansen:
– Det betyr at NAV i verste fall har fått en strafferabatt på 90 prosent utelukkende fordi det er en offentlig virksomhet. Det nivået Datatilsynet legger seg på, må være retningsgivende for lovbruddet og lovbryters størrelse, ikke hvorvidt lovbryteren er en offentlig eller privat virksomhet.
– Det bekymrer meg om ikke Datatilsynet forstår at de med et slikt vedtak, begrunnet i at NAV ikke er en privat virksomhet, undergraver respekten for folks rettsoppfatning og rettssikkerheten til private virksomheter og privatpersoner. Vi ser at omfanget av administrative sanksjoner, blant annet i form av gebyrer, øker. Det i seg selv er problematisk, spesielt dersom statlige organer legger seg på en praksis der loven ikke er lik for alle, men billigst for staten. Dette må storting og regjering rydde opp i, avslutter Regnskap Norge-direktøren.
