Ingen av de politiske partiene har nedskrevne regler om bruk av persondata

Datatilsynet har nylig gitt ut en rapport etter å ha undersøkt de norske politiske partienes bruk av teknologi for å målrette politiske budskap. Tilsynet har avdekket forhold som er langt fra det vi for eksempel så i forbindelse med Cambridge Analytica-saken i UK og USA, men Datatilsynet advarer mot utglidning.

På grunn av flere rammebetingelser er imidlertid partiene «i hovedsak varsomme» med mikromålretting av politiske budskap, skriver Datatilsynet i en pressemelding om rapporten.

Mikromålretting

Dette er den aktiviteten som markedsførerne hos internettgigantene driver med – innrettet reklame mot individer, basert på informasjon om individet og analyser av personopplysninger hentet fra flere kilder, om adferd, interesser og verdier.

Datatilsynet understreker at politisk målretting verken er ulovlig eller nødvendigvis problematisk, og at det også kan øke engasjementet for de demokratiske prosessene.

Det er når målrettingen går på enkeltpersonnivå at personvernet og tilliten til politiske prosesser er truet.

Datatilsynet har intervjuet representanter for alle de politiske partiene på Stortinget i forbindelse med denne rapporten, og konkluderer med at mikromålretting ikke er utbredt og omfattende.

Begrensende rammevilkår

Bakgrunnen for at partiene ikke er veldig aktive på mikromålretting nå, er først og fremst at partiene har begrensete budsjetter. I pressemeldingen skriver tilsynet at:

«Norske partier har relativt beskjedne valgkampbudsjetter, noe som begrenser muligheten til å kjøpe inn tjenester for utstrakt mikromålretting av politiske budskap. Likevel, målrettingsteknologi blir kontinuerlig billigere og mer brukervennlig, og det er derfor ikke sikkert at partienes økonomiske situasjon vil være en like naturlig begrensning i årene som kommer.

Alle partiene bruker Facebook for å annonsere politiske budskap. I intervjuene kom det fram at partiene målretter budskap på Facebook basert på data om geografi, demografi, interesser og atferd».

Risiko for utglidning

Selv om situasjonen nå ikke er spesielt bekymringsverdig, advarer Datatilsynet om at dette trenger ikke å være sant i framtiden. Tilsynet har funnet at ingen av de ni politiske partiene på Stortinget har nedskrevne retningslinjer for bruk av personopplysninger, og det gjør dem sårbare for framtidig utglidning mot «mer invaderende målrettingsmetoder, spesielt ved nyansettelser eller når de kjøper inn tjenester fra nye aktører».

I rapporten kan vi videre lese at «Mikromålretting er ressurskrevende. De fleste partiene oppgir at de verken har ressurser eller ser verdien i å fokusere på veldig små segmenter. Dette betyr at segmentene som blir brukt, ofte ikke er så presise at de utgjør en trussel for personvernet. Ressurser har også betydning for hvilke eksterne virksomheter partiene kan benytte, og hvilke verktøy de kan ta i bruk.

Rammebetingelsene som i dag bidrar til å begrense partienes bruk av mikromålretting, kan endre seg, og mange av partiene bruker eksterne aktører som behandler data på vegne av partiene. Dette kan bidra til at mikromålretting blir mer utstrakt i kommende år. For eksempel kan valgkampbudsjettene øke og målrettingsteknologien bli billigere og mer brukervennlig.

Funnene i denne rapporten samsvarer med funn fra lignende studier fra Europa, hvor det fremheves at relativt beskjedne budsjetter, politiske system og etiske og juridiske hindre bidrar til at målrettingen ikke foregår på samme måte, og i samme omfang, som i kjente tilfeller i USA og Storbritannia».

Hele rapporten er tilgjengelig her på Datatilsynets nettsider (PDF nedlasting).