Datatilsynet sier nei

Det var i Lysne II-utvalgets rapport sist høst at forslaget om et digitalt grenseforsvar (DGF) kom opp. Utvalget foreslår en masseovervåking i et omfang vi aldri før har sett her til lands, med overvåking av all datatrafikk inn og ut av landet med lagring i opptil halvannet år, av både metadata og selve innholdet.

Forslaget er kontroversielt, særlig når vi ser det i sammenheng med tidligere innstramminger og andre nye tvangsmidler myndighetene har vedtatt de senere årene, og det er helt klart at personvernet er under kraftig press nå.

Datatilsynet sier nei

Nå har Datatilsynet kommet med sin dom. De avviser forslaget. 

- Digitalt grenseforsvar slik det er foreslått kan legge til rette for storstilt overvåkning av norske borgere. Det er fare for at vi alle vil legge bånd på oss når vi vet at vår kommunikasjon kan overvåkes. Det er også stor sannsynlighet for at dataene brukes til andre formål og av andre myndigheter enn E-tjenesten. Vi sier derfor et klart nei til forslaget, skriver direktør Bjørn Erik Thon på Datatilsynet på sine sider. 

Videre skriver han at Lysne II-utvalget forsøker å gjøre det uakseptable til noe akseptabelt blant annet ved å foreslå at all kommunikasjonmellom norske borgere skal filtreres bort ved hjelp av avanserte teknologiske løsninger. Thom mener det vil være svært krevende å lage et filter som klarer å gjøre denne jobben.

- Vi vil stå igjen med et datalager der også norske borgeres interne kommunikasjon er registrert. Selv om «bare» utenlandsk trafikk lagres, er det snakk om store mengder data, ettersom svært mye kommunikasjon i dagens stadig med globaliserte verden er med personer, bedrifter og offentlige etater utenfor Norges grenser, og det vesentlige av denne kommunikasjonen vil være legitim, skriver han.