Et jubileum verdt å tenke over!

Det var stor stas!

Statsminister Kjell Magne Bondevik og over 500 av de ledende personlighetene innen norsk it-bransje var samlet til Norges kanskje første digitaliseringskonferanse på SAS-hotellet i Oslo. En konferanse som samtidig markerte at det var 50 år siden både Dataforeningen og Nusse, Norges første datamaskin, ble til. Pionerene som stod bak Nusse ble hedret med Rosings hederspris av selveste kronprins Haakon.

Jeg hadde, som styreleder i Den norske Dataforening, gleden av å både være vert og å holde velkomsttalen på konferansen. I talen pekte jeg på at Norge har stolte tradisjoner innen teknologiområdet. Blant annet var vi, tro det eller ei det første europeiske landet som ble koblet på det vi i dag kjenner som internett i 1969. Jeg nevnte også Opera Software og trakk linjene tilbake til flotte innovatører som Vebjørn Tandberg og Willy Simonsen.

To glemte helter som vi i Norge i langt større grad burde feire. Vebjørn Tandberg grunnla Tandbergs Radiofabrikk, som en tid var et av Norges største industriforetak. Ikke bare bygget han verdens beste radioer, han var også en pioner i tenkning rundt det å skape gode forhold for sine arbeidstagere. Mange norske IT suksesser har sitt utspring i Tandbergs Radiofabrikk. Willy Simonsen var også radioingeniør. Under andre verdenskrig var han en aktiv motstandsmann som blant annet lagde en knøttliten radio ideell for sabotører. Etter krigen leverte krigshelten mye utstyr til Forsvaret, og i 1970 startet han Simonsen Elektro og ble med det først i verden med mobiltelefoni.

Dyktige Hilde Hummelvoll, kjent fra NRK, var konferansier, og det ble en flott kveld med verdige vinnere og gode taler fra blant annet Norges kronprins, som avslørte at han var en ivrig «gamer». Året var 2003 – et av årets heteste ord var digitalisering, og fire av fem i salen hadde en mobiltelefon fra Nokia.

Samme året startet Harvard-studenten Mark Zuckerberg en gratis nettbasert tjeneste som skulle gjøre det enklere å sjekke opp de pene jentene, selv for nerdene på Harvard-universitetet. Selskapet ble hetende Facebook. Google var fortsatt et lite selskap de færreste hadde hørt om, men vi som var til stede på SAS-hotellet, var ikke i tvil. Verden var på vei til å digitaliseres …

Lite visste vi for 20 år siden at vi fortsatt i 2023 ville snakke om digitalisering som noe nytt, og i svært liten grad innså vi at store deler av befolkningen slett ikke satt pris på mulighetene til å hente ut store samfunnsgevinster som teknologien åpnet for. I stedet valgte mange å sloss i mot endringene, noe som har medført at altfor mange fortsatt baler med gamle systemer som i liten grad henger sammen. I 2003 var ordet teknologisk gjeld slett ikke oppfunnet, og vi som jobbet med teknologi var fremtidsoptimister.

Kanskje ikke så rart, allerede 15 år tidligere (helt tilbake i 1988) beskrev sjefen i Xerox’ berømte PARC lab, Mark Weiser, sin visjon om en «usynlig, allestedsnærværende datateknologi» («ubiquitous computing»). Teknologi overalt, stort sett usynlig og invaderende i nærmest alle aspekter og omgivelser vi beveger oss i. Han snakket allerede den gang om det store digitale skiftet, kun noen få lyttet, og enda færre forsto den gang hva han snakket om.

Det sies at alder gjør klok, selv om vi av og til ser eksempler der alderen kommer mutters alene, så hvis vi skal forsøke å ta en dose læring er tre elementer åpenbare.

I etterpåklokskapens lys undervurderte vi hvor krevende digitaliseringsreisen ville bli, og vi overvurderte nok også innovasjonskraften. En nyttig lærdom er at paradigmeskifter tar tid og de som kjemper imot endring sitter ofte i posisjoner som gjør at selv åpenbart smarte grep krever unødvendig mye tid og ressursbruk.

La oss håpe at norske virksomheter kan fremvise økt agilitet og innovasjonskraft når vi nå skal lære oss å ri den grønne bølgen. Det må nemlig til om vi skal forbli relevante i en tid som preges av stadig raskere og større endringer.

Charles Darwin sa det godt allerede i 1859;

It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent that survives. It is the one that is most adaptable to change.