Løsningene på digitalt utenforskap må være praktiske
Terskelen for å bruke offentlige tjenester må senkes og regjeringen må satse på fellesløsninger.
Det anslås at rundt 600 000 innbyggere er rammet av digitalt utenforskap. Disse kjennetegnes ved at de har høy alder, lav inntekt og lav yrkesdeltakelse. De synes offentlige tjenester er vanskeligere å bruke enn befolkningen for øvrig, og de har lavere tillit til offentlige myndigheters digitale løsninger.
Dårlige it-ferdigheter og lav forvaltningskompetanse hindrer digital deltagelse. Inkludering fordrer derfor at tjenestene må være enkle å bruke, og terskelen for å ta dem i bruk må være lav.
Utfordringer som krever felles løsninger
Ved forrige ukes lansering av rapporten It i praksis pekte panelet som diskuterte resultatene på at samarbeidet på tvers av sektorer ikke har vært godt nok. Det er fortsatt for mange som fokuserer på egne løsninger, fremfor å se hvordan disse oppleves og henger sammen for innbyggerne.
Bruk av fellesløsningene vil derfor være en viktig premissgiver i arbeidet med å utvikle gode og sammenhengende tjenester, som er enkle å bruke og like på tvers av sektorer. Selv om det i dag er stor oppslutning for disse løsningene, viste rapporten at opplevd nytte er lavere i år enn hva den har vært tidligere. Så det trengs fortsatt en tydelig styring for å sikre videre utvikling og utbredelse som gjør at det fulle potensialet med fellesløsningene blir forløst.
Samtidig er dagens finansiering av de viktige fellesløsningene på et nivå som kun tillater forvaltning, og ikke videreutvikling. Skate-utvalget varslet myndighetene om manglende finansiering i sommer. Som tjenesteleverandør merker også vi dette.
Innbyggernes behov må komme først
Offentlig tjenesteutvikling har kommet langt, og vi ser bedre brukeropplevelser på en rekke områder. Likevel har vi ikke lykkes med å sette innbyggernes behov først. Folk må fremdeles forholde seg til mange forvaltningsinstanser og virksomheter med egne nettløsninger.
Det forutsetter både et minimum av digital kompetanse, men også forvaltningskompetanse. Her faller folk av lasset, og terskelen for deltagelse forblir høy.
Både It i praksis 2022 og panelet som debatterte rapporten var enige om at innbyggernes behov må være utgangspunkt for tjenesteutvikling.
Offentlig sektor må fremstå mer ensartet, hvor bruken av intuitive løsninger alle kan forstå utvides og utvikles.
Fellesløsningen digital postkasse er et eksempel på en slik tjeneste, da den gir en ensartet inngang til forvaltningen. Her kan innbyggerne motta all viktig kommunikasjon på ett sted, og de kan enkelt gå videre til ulike nettportaler dersom dialogen krever en form for handling.
Et samfunnsansvar
Posten har i flere hundre år lagt til rette for kommunikasjon mellom mennesker og virksomheter. Dette er en del av vårt samfunnsoppdrag. Digital post er en av måtene vi løser oppdraget på, og tjeneste har potensial til å løfte flere ut av utenforskap. Samtidig vil vi også ivareta den gruppen som har et faktisk behov for å motta kommunikasjonen sin i fysisk form.
Vi er klare for å ta vår del av ansvaret, og for en felles innsats. Med riktig styring, prioritering og finansiering kan terskelen for digital inkludering senkes, og flere kan ta del av det digitale fellesskapet. Nå er tiden inne for å ta steget fra gode paneldebatter til å levere it i praksis.
