DEBATT:
Tenk KI-strategi, Schjøtt-Pedersen!
Riksrevisjonen og Karl Erik Schjøtt-Pedersen har helt rett i at statlige virksomheter er bakpå i bruken av KI. Men istedenfor å rette søkelys mot antall virksomheter som bruker KI i dag, bør vi heller måle hvor mange som har strategiske planer for den nye teknologien.
Først vil vi berømme Riksrevisjonen for å ta tak i tematikken rundt kunstig intelligens, og deres rapport inneholder mange interessante og viktige funn. En av konklusjonene sier blant annet at «Samordningen av arbeidet med kunstig intelligens i offentlig sektor er mangelfull, og at den samlede innsatsen er for svak gitt ambisjonen om at Norge skal ha en infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse». Vi er helt enige i at innsatsen må styrkes dersom Norge skal nå sine KI-mål.
Rapporten viser også at under 50 prosent av de undersøkte virksomhetene har erfaring med utvikling og/eller bruk av KI. Det er blant annet dette funnet som understøtter påstanden om at «Norge har havnet bakpå».
Riksrevisjonen og Schjøtt-Pedersen er ikke de eneste som er opptatt av hvor mange virksomheter som bruker kunstig intelligens. I april uttalte digitaliseringsminister Karianne Tung at regjeringen har som mål at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk kunstig intelligens innen 2025.
Vi forstår at det er fint med noen håndfaste mål. Likevel er vi skeptiske til å kvantifisere KI-bruken hos norske virksomheter. KI-implementeringen stikker nemlig dypere enn å telle hvor mange som bruker KI, ChatGPT eller Copilot.
Digital modenhet
For at norske virksomheter skal kunne ta i bruk kunstig intelligens, er det to ting som først må være på plass.
Vi er helt enige i at innsatsen må styrkes dersom Norge skal nå sine KI-mål.
Det første handler om det vi kaller digital modenhet. Med dette mener vi hvor langt i den digitale utviklingsprosessen virksomheten har kommet. En virksomhet som lagrer all sin data lokalt er for eksempel mindre moden enn en virksomhet som har kommet seg over i «skyen».
Et minstekrav for at en virksomhet i det hele tatt kan vurdere å bruke kunstig intelligens, er at den har en moderne infrastruktur og helst kommet seg over i «skyen», samt at den har et sikkert system for lagring og sikring av data. Virksomhetene må også sørge for at datalagringen skjer i samsvar med GDPR-regelverket. Et annet poeng som blir enda viktigere med innføringen av kraftige AI-verktøy, er kontroll over hvem i organisasjonen som har tilgang på hvilke data. Dette har vært viktig hele tiden, men ny og kraftig teknologi gjør det enda enklere å få tak i potensielle sensitive data for uvedkommende.
Det skal sies at Riksrevisjonen er innom denne problematikken når de sier at virksomhetene har «mangelfull infrastruktur og tilgang på data av god kvalitet», men poenget er at dette burde vært viet vesentlig mer oppmerksomhet enn kvantifiseringen av nåværende brukere.
Strategiske planer
Den andre dimensjonen som må være på plass for å implementere kunstig intelligens, er strategiske planer. Uten en klar strategi for hvordan kunstig intelligens skal være en del av den overordnede forretningsstrategien, kommer virksomheten til å favne i blinde.
Hvorfor skal vi ta i bruk kunstig intelligens, og hvilke arbeidsprosesser skal det bidra til å effektivisere og forbedre? Dette er eksempler på grunnleggende spørsmål enhver virksomhet må ha tenkt over før den ruller ut teknologien til sine ansatte. Kunstig intelligens må med andre ord innom styrerommene før det havner i resepsjonen.
Det skal sies at flere offentlige virksomheter allerede har kommet langt på denne reisen, kan nevne Skatteetaten som et eksempel til etterfølgelse, men det store flertallet har enda en lang vei og gå.
Vi håper og forventer at myndighetene toner ned sin «tellemani» og heller begynner å rette et skarpere fokus på virksomhetenes digitale og strategiske grunnmur. KI-løpet er nemlig ett maraton og ikke en sprint.
