Nettnøytralitet og takseringsmodeller

Internett har på en helt unik måte bidratt til innovasjon og økonomisk vekst, og gir uovertrufne muligheter for kommunikasjon mellom mennesker. De aller færreste vil vel tilbake til tiden før internett. Derfor er myndighetene opptatt av å arbeide for nettnøytralitet, og slik bidra til å bevare et åpent Internett. I denne artikkelen ser vi på forholdet mellom nettnøytralitet og trafikkavvikling, og dernest nettnøytralitet og takseringsmodeller.

Norge i verden

Nettnøytralitet betyr enkelt sagt at Internett skal fungere likt for de ulike brukerne av nettet, enten det gjelder Jørgen Hattemaker eller Kong Salomo. I Norge har vi hatt retningslinjer for nettnøytralitet siden 2009, og disse ser ut til å fungere bra som regulatorisk verktøy for å opprettholde nettnøytraliteten for landets innbyggere. I disse dager pågår store politiske prosesser både i Europa og Amerika, med mål om å regulere nettnøytraliteten.

I Brussel har det pågått en prosess siden Kommisjonen kom med sitt reguleringsforslag i september 2013, via europaparlamentets vedtak i april 2014, til dagens stadium hvor rådet arbeider med saken. Gjennom EØS-avtalen vil en eventuell regulering av nettnøytralitet i Europa bli gjeldende også for Norge. Det vil antageligvis kunne bli mulig i tillegg å ha egne norske retningslinjer som kan virke sammen med et formelt lovverk.

Også i USA er det full gjennomgang av nettnøytralitetsreguleringen, og vi kan via media observere at man skjelner til hverandres politiske prosess på begge sider av atlanteren. I denne dynamiske utviklingen følger nordmenn med på de europeiske og amerikanske politiske arenaene, og diskusjonen om vår nasjonale regulering vil naturligvis påvirkes av dette. Og den motsatte veien, er det forhåpentligvis andre enn nordmenn som har observert at den norske nettnøytralitetsreguleringen er den eldste i Europa, og at også denne kan være noe å se hen til.

Nettnøytralitet – likheter og forskjeller

Det blir av og til argumentert mot nettnøytraliteten at internett aldri har fungert likt for alle brukere, eller for alle former for bruk. Dette er i og for seg korrekt. Men målet med nettnøytraliteten er imidlertid ikke at all trafikk skal håndteres 100 prosent likt, det ville heller ikke være mulig å få til i praksis. Målet er derimot å bevare Internett som en åpen plattform for kommunikasjon, og unngå forskjellsbehandling eller at nettet blir fragmentert.

En mye brukt analogi for internettkommunikasjon, er veinettet. Nettnøytralitet betyr at vi ønsker like regler for trafikken på «veinettet». Men akkurat som for veinettet, er det ulike «adkomster» til Internett. Teknologier som telenett, kabel-TV-nett, fibernett og mobilnett har ulike egenskaper og gir ulike tilknytningshastigheter. Det er også vanlig innenfor én og samme teknologi å operere med ulike hastigheter for ulike abonnement. Sett i forhold til nettnøytralitet, er poenget at det er brukeren av tilknytningen som selv skal bestemme hva tilknytningen brukes til!

Også ute på internett har de ulike «veiene» ulik kapasitet. Disse blir typisk dimensjonert av internettilbyderne ut fra hvor mye trafikk det er på de ulike stedene. Vi som brukere av internettkommunikasjonen, kan observere dette ved hjelp av hastighetsmålinger via vår egen tilknytning. I noen tilfeller oppstår det disputter når sammenknytningen mellom ulike tilbyderes nett trenger oppgradering. Inntil slike disputter blir bilagt, kan dette medføre kortvarig lavere ytelse når brukerne kommuniserer via disse linjene. Men så lenge alle trafikktyper håndteres likt, medfører ikke dette brudd på nettnøytraliteten.

Takseringsmodeller for internettilknytning

Differensiering av internettilknytningene brukes naturlig nok av internettilbyderne som en del av deres forretningsmodell. Vi er alle tjent med velfungerende forretningsdrift som kan lede til et rikt tilbud av gode og rimelige kommunikasjonstjenester for befolkningen. I dag er det vanlig at tilbyderne benytter seg av kapasitetstaksering (hastighetstaksering) og/eller volumtaksering, avhengig av teknologisk plattform.

Ifølge økonomisk teori, vil tilbud med forskjellig kvalitet til forskjellig pris, kunne føre til at personer med lavere betalingsvillighet også vil kunne skaffe seg et produkt. Produktdifferensiering er fullt mulig samtidig som nettnøytraliteten er intakt, ved at ulike hastighetsklasser gir varierende kvalitet til de ulike tilbudene. Men også variasjon basert på andre kvalitetsparametere som tidsforsinkelse eller stabilitet (oppetid), kan benyttes på tilsvarende måte. Tjenestetilbud som gir tilgang til ulikt utvalg innhold eller applikasjoner, ville derimot være typisk eksempler på differensiering som ville bryte med nettnøytraliteten.

I dag er det også blitt vanlig at mobilabonnement differensieres basert på volumgrenser. Så lenge dette gjøres uavhengig av trafikktype, gir dette i utgangspunktet ikke grunnlag for bekymringer for nettnøytraliteten. Men i den senere tid er det i enkelte land lansert tjenestetilbud hvor spesifikke trafikktyper er unntatt fra datakvoten, det vil si at disse trafikktypene kan benyttes uten at det begrenses av datakvoten. Dette kalles «zero-rating», eller «kvoteunntak» på norsk.

Norske retningslinjer og kvoteunntak

De norske retningslinjene for nettnøytralitet sier klart og tydelig at «Internettbrukerne har rett til en internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker». Dette viser tydelig at en praksis med kvoteunntak i det norske markedet ville være brudd på retningslinjene.  Ved første øyekast kan det se ut som om all trafikk håndteres likt ved denne takseringsmodellen, men så snart man har brukt opp datakvoten, vil trafikk som er unntatt fra kvoten fortsette, mens annen trafikk vil bli strupet eller blokkert. Dette er en klar diskriminering mellom ulike trafikktyper.

Det finnes riktignok argumenter for kvoteunntak som gjør at metoden kan virke tilforlatelig uskyldig. Som forbrukere kan vi se det som fordelaktig at vi slipper å betale (ekstra) for en bestemt trafikktype. Men kvoteunntak fører jo til at utvalgt trafikk, fra internettilbyderen selv eller andre tilbydere de har avtale med, blir favorisert fremfor annen trafikk. Dette er jo nettopp den situasjonen vi ønsker å unngå med nettnøytralitet; å la internettilbyderen styre hvordan vi bruker Internett. I stedet bør Internett forbli en åpen og nøytral plattform for alle former for kommunikasjon.

Post- og teletilsynet (PT) har lenge arbeidet aktivt for nettnøytralitet, til fordel for norske forbrukere, organisasjoner og næringsliv. Internett har stor samfunnsverdi, både økonomisk, kulturelt, sosialt og demokratisk, og PT ønsker fortsatt å bevare internett som en åpen plattform. Internettilbyderne bør benytte andre metoder enn diskriminering av innhold og/eller applikasjoner for å differensiere sine produkter. En mulighet er differensiering basert på hastighet, slik de norske retningslinjene for nettnøytralitet åpner for.

Frode Sørensen er seniorrådgiver i Post- og teletilsynet.