Kommunene må få sjansen til å håndtere eldrebølgen

La det ikke være noe tvil – eldrebølgen er her og vi må handle nå. VG belyser en svært viktig problemstilling når de skriver om eldrebølgen, nemlig kommunenes evne og kapasitet til å møte bølgen. Det er i kommunene vi lever livene våre og det er her de fleste skal inn i livets siste fase.

Det er også slik at problemet er størst i kommunene. Det mangler helsepersonell til å ivareta befolkningen, og resultatet er at min og din alderdom risikerer å bli litt mindre verdig. Kommunene «blør penger» på å prøve å opprettholde lik kvalitet i helsetjenestene gjennom innleie av vikarer, slik VG trekker frem i eksempelet med Flekkefjord kommune.

Så hvordan skal dette snus? Digitalisering er utvilsomt en av løsningene på utfordringene. Men teknologi alene gir liten verdi. Det har vi sett gang på gang. Teknologi gir verdi først når vi velger de løsningene som lar oss jobbe på nye måter og som gjør at vi kan organisere oss annerledes.

Teknologien kan og bør ta en større del av arbeidsbyrden i helsesektoren. Den skal frigjøre helsepersonell til å fokusere på de oppgavene som krever empati, menneskelig innsikt og tilstedeværelse – oppgaver der teknologi rett og slett ikke kan konkurrere. Men for å lykkes, må vi sette rammene som gjør digitalisering effektiv og bærekraftig. Her er fire grep:

1. Regelverket må henge med i tiden

Leverandører, kommuner og sluttbrukere må samarbeide tettere for å utvikle løsninger som svarer på reelle behov. Digitalisering kan ikke bare være «enda en app» eller et isolert system – det må være helhetlige løsninger som integreres i arbeidsflyten og gjør en reell forskjell i hverdagen. Det er mange nye og etablerte selskaper som ønsker å bidra til å løse utfordringen som helse- og omsorgssektoren står i. Utfordringen er at regelverk knyttet til anskaffelse, mulighetene knyttet til en implementering og utrulling som sikrer mest mulig effekt, ikke «henger med» i tiden.

2. Fra fokus på kvalitet til gevinster

Nye digitale løsninger skal ikke bare forbedre kvaliteten på tjenestene, men også gi målbare effekter. Det kan være redusert arbeidsbelastning, frigjort tid og lavere kostnader, i tillegg til bedre kvalitet. Dette handler ikke om at folk skal bli arbeidsledig, for er det noe helsepersonell ikke kommer til å være i fremtiden, er det akkurat det.

For å dele oppgaver med teknologien og for å få gevinster, må kommunene få mulighet til å bredde ut ny teknologi og gjøre det som en del av helsetilbudet. Det hjelper ikke med en liten pilot her og der.

3. Nye måter å jobbe på

De fleste endringsprosjekter feiler, og vi vet faktisk mye om hvorfor. En viktig årsak er at mange ikke tar endringsledelse på alvor. Resultatet blir å installere en ny teknologi, men uten å lære seg nye prosesser og systemer. Teknologi lykkes ikke å på egenhånd hvis vi ikke også endrer hvordan vi jobber.

Og hvem er den viktigste aktøren i dette? Jo, det er helselederne som utøver endringsledelse. Det handler om å prioritere klokt mellom det å innføre nye tiltak, samtidig som man lytter til medarbeiderne og skaper trygghet for å prøve og feile. Derfor ble vi glade da vi leste helse- og omsorgsministerens ambisjon om å redusere lederspennet til helselederne der ute. Vi trenger helseledere med tid til å lede gjennom de store endringene sektoren står overfor.

4. Hold oversikten: mål kvalitet og effektivitet 

Hvordan vet vi at vi lykkes? Vi trenger bedre styringsverktøy som gir innsikt i om digitaliseringen leverer på løftene og om gevinstene oppnås. 

Offentlige og private virksomheter som jobber i sektoren har tilgang på alle data som er nødvendig, men det er fortsatt en vei å gå i å koble dataene sammen. På dette området skjer utviklingen raskt og teknologien er svært moden. Riktig bruk at kunstig intelligens kan også føre til et kvantesprang i å tilgjengeliggjøre riktig styringsinformasjon til beslutningstakere. Det kommer tydelig frem i KS sin rapport for kunstig intelligens i offentlig sektor.

Kunsten å styre eldrebølgen

Eldrebølgen krever at vi handler nå – og at vi handler smart. For å sikre at helse- og omsorgstjenestene møter fremtidens behov og utfordringer, kan det være et bedre alternativ å utvide helseteknologiordningen, enn å sette kommunene under administrasjon. En utvidelse av ordningen kan sikre at flere kommuner gjennomfører gode løsninger, noe som direkte vil forbedre kvaliteten, øke gevinstene, og utjevne forskjellene. 

Får vi til det, kan vi surfe med kontroll på eldrebølgen, slik at vi alle får et likeverdig helse- og omsorgstilbud.