Vi må våkne opp til kraften i digitale EU

På digitalisering ligger Norge i utgangspunktet godt an. Vi var tidlig ute med strategier for digitalisering, kunstig intelligens og datasentre. Sammenlignet med mange andre land, er sentrale funksjoner som betalingsformidling og offentlig rapportering gjennom-digitalisert. Selv om vi snakker om digitalt utenforskap, er befolkningen generelt både digitalt kompetent, og vant til å bruke digitale løsninger.

Så hvorfor i all verden skal vi se til Europa? Hvis vi ser på land som Tyskland, Spania og Frankrike, ligger ikke de langt bak? Flere analyser mer enn antyder at de som lå bak, ligger stadig mindre bak. Og at nasjoner vi knapt tenker på, for eksempel Estland, har passert oss. Estland var nærmest et digitalt u-land, og startet sin moderne digitale reise med blanke ark. Siden de ikke drar med seg like mye teknisk gjeld, bygger de bedre fra bunnen og opp.

Men det er forhold som er viktigere enn hvor nasjonene i EU plasserer seg i forhold til oss. Kraften og momentet i det EU foretar seg om dagen er enorm. Unionen har for alvor tatt inn over seg betydningen av digitalisering. EU innser viktigheten av at det digitale fungerer likt på tvers av alle medlemslandene. Digital transformasjon er satt på kartet, det anses å være en forutsetning for samfunnsutvikling til nytte for borgerne og næringsliv. 

Det digitale er også knyttet direkte opp mot klima. Skal EU bli grønt, må unionen være en digitalt sammenhengende sone. Bare med programmet Digital Europe har EU lagt 7,5 milliarder euro på bordet for å få fart på sakene. 

EU har blitt en enorm kraft som vi snart må forholde oss til i Norge. Vi vil få en europeisk digital ID-løsning, som offentlige og private institusjoner må forholde seg til. I disse dager er AI-act i ferd med å bli lov, den vil tre i kraft i 2025 eller 2026. Snart er vi ikke digitale innovatører i Europa-sammenheng. Vi blir en av mange nasjoner som jobber med å forholde oss til regulativer.

Det er det flere gode grunner til å gjøre. For det er ikke bare Norge som må forholde seg til EU. Denne uka annonserte AWS ankomsten av en helt egen EU-sky. Fra før av har Oracle gjort det samme. En egen sky i skyen, hvis eneste formål er å møte regulatorisk krav fra EU. Europeiske data må håndteres i tråd med europeiske krav for at gigantene skal få tilgang til markedet. En EU-sky kjører utelukkende innenfor EU, all håndtering på alle nivåer gjøres av EU-borgere, og det er ikke mulig for en stat utenfor EU å hente ut data fra skyen. 

Det er et tegn i tiden. Ellers uangripelige big-tech lytter også når EU snakker. Det er et signal om hvor viktig digitaliseringsarbeidet som pågår i unionen er, og hvor avgjørende det er at vi følger med i timen. 

I dag må Norge i størst mulig grad påvirke, eller aller helst være med å utforme, hvordan digitale Europa skal virke. Ikke lukke øynene til det som foregår i Brüssel fordi det føles langt unna og fremmed. 

Det er vår billett til å forme flere sentrale elementer i framtidens digitale Norge, og kanskje den mest kraftfulle kanalen for å få teknologi-giganter til å forholde seg til våre behov.  

Sånn sett er det bra at vi har fått en minister som kan bidra til å bringe digitalisering høyere opp på agendaen i det politiske ordskiftet i Norge. Det gjør antagelig heller ikke noe at ministeren med ansvaret ikke tilhører den delen av regjeringen som er motstander av hele unionen.