Kunstig intelligens er aldri et mål i seg selv

I en hverdag preget av eksponentiell teknologisk utvikling og økende geopolitisk usikkerhet, står offentlig sektor og privat næringsliv overfor kontinuerlige utfordringer og muligheter. Kunstig intelligens betraktes som en av mange løsninger for å gripe sjansene til å effektivisere offentlig sektor, noe Norges digitaliseringsminister nylig påpekte i NRK. 

Etter vår erfaring er det ikke bare nye verktøy som vil effektivisere og sørge for at vi får mer ut av den offentlige pengebruken. Det må suppleres med gjennomføringskraft. Å navigere gjennom endringene som treffer norske virksomheter med stadig større kraft krever nettopp dette. Gjennomføringskraft er en kritisk prioritering for norske virksomheter som skal lære seg å trives i et stadig mer utfordrende og globalt konkurranselandskap.

Aldri et mål i seg selv

I denne sammenhengen blir det ekstra viktig å forstå forskjellen mellom virkemidler og mål. Bruk av teknologi i seg selv bør aldri være et mål, men kan fungere som et effektivt virkemiddel for å oppnå kritiske virksomhetsmål. Den nylige uttalelsen fra Norges digitaliseringsminister, Karianne Tung, er en illustrasjon på en utfordrende trend hvor teknologiske verktøy, som blant annet kunstig intelligens, blir sett på som et mål i seg selv. Det er både overraskende og skuffende at Karianne Tung har satt et mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal anvende AI innen 2025. Hva er det hun ønsker at de skal oppnå, og for hvem? Hvordan ser suksess ut når 80 prosent er tatt i bruk?

Målet digitaliseringsministeren har satt mangler en klar definisjon av suksesskriteriene for AI-teknologien. Dette øker behovet for en mer gjennomtenkt tilnærming hvor teknologi ikke bare adopteres fordi den er tilgjengelig, men fordi den tjener et større formål. AI og andre teknologier har potensialet til å være de virkemidlene som trengs for at både offentlig og privat sektor evner å styrke deres gjennomføringskraft, men kun når de benyttes til å nå virksomhetens overordnede mål.

Visjon skaper gjennomføringskraft

Å samle virksomheten gjennom felles retning og visjon fremfor detaljerte strategier er essensielt i denne sammenhengen. I en tid sterkt preget av eksponentiell teknologiutvikling blir tradisjonelle strategier stadig raskere foreldet. I stedet bør ledere utforme en tydelig og oppnåelig visjon som kan gi hele organisasjonen en felles retning. Dette understreker viktigheten av klar og inspirerende kommunikasjon. Effektiv kommunikasjon er avgjørende for å samle virksomheten rundt en felles visjon, som igjen styrker endringsviljen og gjennomføringskraften. Det sikrer felles fokus og prioritering når man som ansatt tar valg om hva man bruker tiden sin på.

Hastighet må aldri trumfe retning

For å overleve i dagens dynamiske marked er det helt nødvendig med en balansert tilnærming der hastighet aldri kompromitterer retning. Vi kan ikke lenger planlegge oss til suksess, og det stiller større krav til ledere som er fleksible til hvordan de når målene på en mer effektiv måte. Teknologiske innovasjoner som kunstig intelligens kan være nøkkelen til å nå målene raskere og på nye måter, men det forutsetter at dagens ledere styrker gjennomføringskraften. Dette vil ikke bare potensielt sikre virksomhetens overlevelse, men også bidra til å fremme fornyelse og innovasjon i en hverdag preget av kontinuerlige endringer og økende usikkerhet.