La oss få tilbake en digitaliseringsminister i navn og gjerning

Lille Estland er i ferd med å passere både Norge og resten av Norden på flere områder innen it. På Digital North-konferansen etter nordisk ministermøte var det Estlands it-minister Kristjan Järvan som hadde løsninger klare og trykket på for mer datautveksling mellom landene. Estland laget sikkerhetsarkitekturen Ukraina tok en blåkopi av da de ble angrepet i 2014. Estland var også landet AWS trakk fram da vi spurte om hvor i Norden man var best på innovasjon.

Her til lands er vi vant til å ligge langt framme internasjonalt med våre løsninger for offentlig it. Vi har for lengst fått på plass løsninger som effektiviserer sektorer fra innsiden. Nå trenger vi tjenester som støtter brukernes behov. Behov som går på tvers av sektorer og følgelig krever at alt kan snakke med alt.

Også her har vi lyspunkt. Skatt er ett godt eksempel på et område der vi ligger hestehoder foran mange andre nasjoner det er naturlig å sammenligne oss med. TISK i helsesektoren er et annet eksempel på at vi har vært i stand til å ta store skritt på kort tid for å etablere samfunnskritisk offentlig it.

Men dessverre peker indikatorer i den årlige undersøkelsen it i praksis på at tempoet er i ferd med å svekkes. Fellesløsningene som skal understøtte gjenbruk oppleves som mindre verdifulle, og utviklingen går saktere. De er kostbare å utvikle og ikke minst forvalte.

Estland har flere fordeler sammenlignet med oss. De har åpenbart hodene som trengs, og lønningene der er gode nok til at de klarer å holde på dem også. I tillegg har de hoppet over flere utviklingssteg, og kunnet lage en felles nasjonal arkitektur. Uten teknisk gjeld fra etablerte sektorbaserte løsninger som vi har flere steder.

Men de gjør en viktig ting til. De har en egen it-minister. Eller «minister of Entrepeneurship and information technology», som Järvan kaller seg. Han var veldig tydelig på hva rollen til it-ministeriet er da vi snakket med ham. Han betjener alle de andre ministrene. Han skal hjelpe med å realisere ønskene fra de andre ministrene, samtidig som en felles arkitektur ivaretas. Hans jobb er å sørge for gjenbruk og felleskomponenter i stedet for sektorbasert duplisering av data og funksjonalitet. Litt på samme måte som en it-sjef i et vanlig selskap.

Denne helhetlige tankegangen er nødvendig for å skape morgendagens brukerorienterte tjenester. Også for Norge er det helt avgjørende at alt lages ut fra en helhetlig arkitektur. Gjør vi ikke det, risikerer vi at ny funksjonalitet skaper enda mer teknisk gjeld ved siden av å løse enkeltbehov.

Vår minister tilsvarende Estlands, har byttet ut digitalisering med distrikt i sin tittel. Selv om han snakker varmt om bredbånd til alle, virker interessen for sentral arkitektur fraværende på ministernivå i talene. Det holder ikke dersom vi skal nå ambisiøse målsetninger for arbeidet med digitalisering, og holde tritt med våre nordiske naboer.