AI: En gavepakke for noen, et gnagsår for andre
DEBATT: Det er en spennende diskusjon som pågår knyttet til bruk av kunstig intelligens (AI).
Nylig skrev Terje Erikstad en kommentar i Dagens Næringsliv hvor han forfekter at det er grunn til å frykte for jobbene våre, og at risikoen for at teknologien kommer til å endre samfunnet vårt raskere og med større konsekvenser enn tidligere industrielle revolusjoner, er stor. Er det grunn til «frykt», og er det en «risiko» at AI får et kommersielt fotfeste? Bildet Erikstad maler mangler vesentlig drøfting rundt mulighetsrommet og hvordan teknologien dekker dagsaktuelle behov som er positivt at løses raskt.
AI i seg selv er ikke noe nytt, men har endelig blitt forståelig for folk flest. ChatGPT, som alle prater om, består av en stor språkmodell som kalkulerer seg frem til «gode» setninger. Den lager menneskeaktige svar basert på tekst som er lagt inn i modellen. Og det er nettopp de menneskelige egenskapene ved AI som har drevet diskusjonen om en ny industriell revolusjon. Hovedsakelig dreier det seg om teknologien nå er moden nok til å ta over en del av arbeidet vi tidligere har brukt mennesker til.
Større enn kraften i teknologien, er ønsket fra beslutningstagere om å ta i bruk den.
I denne sammenheng er det først og fremst kunnskapsmedarbeideren som vil merke digitalisering av arbeidet. Modeller som lærer (ref. ChatGPT) vil gjøre at oppgaver som kunne vært automatisert, blir digitalisert. På denne måten vil virtuelle «arbeidere» bli kapasitet som kan være med å løse utfordringene med tilgang på tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i Norge. For vi trenger at kompetansen vår settes inn på de viktigste arbeidsoppgavene.
Større enn kraften i teknologien, er ønsket fra beslutningstagere om å ta i bruk den. Det er villigheten til å utnytte disse mulighetene som er den største endringen vi ser. Som et høykostland, er det viktig at også vi ser på AI som en mulighet – for å automatisere arbeidsoppgaver vi egentlig ikke burde tatt oss råd til å gjøre, og bruke teknologien til å forme enda mer spennende arbeidsoppgaver. Men det vil kreve at vi handler nå, for dette krever investeringer og tydelige rammebetingelser.
Så har Erikstad rett i at jobben din er i fare? For de som ønsker at alt skal være som før, så er dette en trussel. Inntoget av AI vil føre til at vi må revurdere hvordan vi bruker tiden vår. Og det er i denne retningen jeg mener diskusjonen må styres. Altså, på hvordan vi kan utnytte det enorme mulighetsrommet som AI åpner opp for – og hvordan viB kan støtte en god, effektiv og etisk implementering, som også ivaretar ny kunnskap og kompetanse som blomstrer frem når landskapet er i endring. Dette er viktig for Norges fremtidige konkurransekraft.
Så ja, jeg er enig med Erikstad om at jobbene våre vil endre seg. Men det er ingen grunn til «frykt» eller å anse det som en «risiko» at endringen går raskere. Her må et samlet næringsliv, akademia og offentlig forvaltning være frempå for å sette gode rammer så vi sammen kan ta tak i de virkelige viktige oppgavene.