Hva dot.com-tiden bør lære oss om kunstig intelligens

Dot-com-boblen ble kostbar for mange som hadde investert i selskaper som startet med i- eller e- og hadde en internett-adresse som sluttet med .com. Den gangen var den grunnleggende tanken at verdien av internett var proporsjonal med kvadratet av antall noder i nettet, i stedet for bare antallet.

Basert på det, var det avgjørende å pøse penger inn i å skaffe seg en tidlig markedsandel, som man kunne ri på i et marked som bare skulle vokse. Men de som tjente penger var først og fremst de som leverte infrastruktur, ikke de som brant cash.

Men etter hvert som internett ble utbredt, økte ikke tilleggsverdien av å få inn én til. Den avtok. Verdien flatet ut, i stedet for å vokse eksponentielt. Det viste seg at verdien av å bare være på internett var liten, dersom det ikke var en integrert del av forretningen.

Internett ble ikke en flopp. Men da all hypen om eksponensiell vekst møtte virkeligheten, sprakk dot.com-bobla.

Vi står på terskelen til en æra av kunstig intelligens. Teknologi som utvilsomt vil spille en stor rolle i verden framover. Utviklingen er fremdeles i en tidlig fase, og forventningene er preget av hva vi ser i denne tidlige fasen.

I dag blir modellene veldig mye bedre når de får flere parametere. Omtrent som verdien av internett økte med antall noder i starten. På bakgrunn av hva modellene får til nå, og dagens hype tar utgangspunkt i at økningen skal fortsette i samme takt – bare modellene får flere parametere å trene på.

Ikke alle er like overbeviste. Det finnes forskning som advarer om at merverdien av nye datapunkt vil avta, og flate ut. For å skape generell kunstig intelligens vil behovet for mer data være astronomisk.

Andre igjen advarer om at det samme ikke er tilfelle for kompleksiteten. Den vil fortsette å øke eksponensielt for hvert nye datapunkt. Det betyr at behovet for datakraft til trening vil øke astronomisk. For ikke å snakke om energibehovet.

Etterlyser mer strategiske it-sjefer

Hvis kunstig intelligens ikke lever opp til hypen, vil det utvilsomt gjøre vondt for mange. Men det betyr ikke at teknologien er en flopp. Den kan brukes allerede i dag, akkurat som man kunne med internett tidlig i dot.com-dagene.

Professor: – Det handler om digital kompetanse

Men skal man lykkes over tid, må det brukes ut fra behov i forretningen, ikke ønske om å teste teknologi. Mulighetsrommet er stort, men krever at man forstår hvordan teknologien kan brukes i forretningen, og hvordan det hele vil påvirke organisasjonen.

Akkurat som med internett i dot.com-dagene vil kunstig intelligens kreve en strategisk og forretningsmessig tilnærming for å lykkes. En vei å gå er at it-ledelse blir en strategisk del av selskaps-ledelsen og at den digitale kompetansen blir økt både i styrene og i ledelsen, som Computerworld har skrevet mye om denne uka.

Det er heller ingen grunn til å sitte og vente på at en generell kunstig intelligens skal komme og løse utfordringene for oss. Hvis den i det hele tatt kommer, vil erfaringen vi har tatt med oss fra å bruke dagens versjon av teknologien uansett komme godt med.