Reverseringsmesterne i regjeringskontorene
To viktige saker har skjedd den siste tiden. NSM har lagt fram et forslag til nasjonal sikkerhetsstrategi der de anbefaler et helhetlig syn på sikkerhet på tvers av siloer i offentlig og privat sektor. De vil opprette sentrale apparat for å ivareta cybersikkerhet. Regjeringen har på sin side lagt fram revidert nasjonalbudsjett, der de flytter Direktoratet for e-helse tilbake inn under Helsedirektoratet. Grovt sett – tilbake til sånn det var før.
Den største forskjellen på anbefalingen fra NSM og beslutningen til regjeringen, er at førstnevnte er en faglig begrunnet anbefaling, mens sistnevnte er en politisk beslutning. Det er lite som tyder på at omorganiseringen av e-helse er et resultat av en grundig konklusjon eller sterk anbefaling fra Røttingen-utvalget. Det er også grunn til å spørre seg om Direktoratet for e-helse har gravd sin egen grav med overforbruk av konsulenter, helseanalyseplattform og lederskifter.
Effekten av regjeringens beslutning trenger ikke nødvendigvis å bli så stor. Dersom det bare er snakk om en ren flytting, blir effekten lite annet enn redusert pondus. Men mye tyder på at målsetningen er å spre det avtroppende direktoratet ut på løpende prosjekter i helseforetak og -regioner. Det er vanskelig å se for seg hvordan den nye organiseringen skal ivareta den viktige oppgaven med å forme felles strategi for it i helsesektoren. Historien har vist oss at norsk helsesektor ikke er ukjent med å ta sprikende valg, og digitalisere individuelt heller enn helhetlig. Det har gitt oss en av de største utfordringene i dagens helsevesen – systemer som ikke snakker med hverandre.
Hvis direktoratet skal spres på prosjekter. står grepet i sterk kontrast til de nye sikkerhets-anbefalingene fra NSM. De ser behovet for sentralisering av strategiarbeid, datainnsamling og etablering av strategi for nasjonal it. I det minste på sikkerhet. De ser behov for sentrale funksjoner som kan fungere på tvers.
Vi kan også se til ett av våre naboland i øst, Estland, som har en egen it-minister, Kristjan Järvan, som ser på det som ministeriets oppgave å ivareta overordnet nasjonal it-strategi. Han søker å skape en sentral funksjon som sørger for at ting spiller sammen. Hvis funksjonen ikke finnes, blir det helt random, sa han til CW i fjor.
Det kan virke som den politiske agendaen til regjeringen på digitalisering, er å fjerne sentrale funksjoner, og heller spre dem utover. På mange områder fungerer det bra. Men når en av de sentrale utfordringene for digitalisering handler om å ivareta helhetlige nasjonale løsninger, framstår det som en dårlig ide å pulverisere ansvar på strategisk nivå.
Reversering er en dårlig strategi for å bygge morgendagens it-løsninger.
