EU vil fosse forbi Norden i det digitale kappløpet

Vi må slutte å tro at EU vil se til Norden når det skal digitaliseres på tvers av grensene. Grunnen er enkel – det er lite eller ingenting å se på. Faktiske digitaliseringsløsninger på tvers av grensene i Norden, vil etter alt å dømme bli implementert i form av EU-program, pålegg og direktiver vi må forholde oss til. Konsekvensen kan bli teknisk gjeld i løsningene vi bygger i dag.

Det er synd. For i utgangspunktet har Norden alle muligheter til å bli et digitalt maktsenter i Europa. En spydspiss full av eksempler EU kunne lene seg på når de kom haltende etter. Norden har en høyt utdannet befolkning og stor utbredelse av moderne teknologi. Kostnads- og lønnsnivået er høyt, og vi har lang tradisjon for å ta i bruk moderne teknologi for å skaffe oss konkurransefortrinn.

Vi er et betydelig marked også. Norden har over 25 millioner innbyggere som er vant til å bruke digitale løsninger. Tar vi med de baltiske landene, er vi enda flere. Offentlig forvaltning har digitale løsninger på svært mye, og vi har et gjennomdigitalisert bankvesen. Alle er vant til å identifisere seg digitalt. Men lite eller ingenting virker på tvers av landegrensene i vår digitale region.

Digitalisering på tvers starter med en digital ID som virker på tvers. Her startet vi tidlig med det nordiske NOBID-programmet allerede i 2018. Programmet er en del av CBDS (Cross Border Digital Services)-initiativet til nordisk ministerråd. Man skulle tro at EU hadde masse eksempler å se til da de startet sitt DIGITAL-program for å bruke digitalisering på tvers av EU-landene.

Men nei. I 2020 flagget Finlands delegasjon til Nordisk råd uro for at det nordiske samarbeidets prestisjeprosjekter var i ferd med å stoppe opp. Da sto mye av de tekniske løsningene klare, men det videre arbeidet i respektive land for å knytte seg opp mot løsningen manglet. Den finske utvalgslederen Pyry Niemi, uttalte at Norden ikke kunne være bekjente av å feile med en så viktig oppgave.

To år senere, virker ikke nasjonale ID-løsninger på tvers av grensene i Norden.

Og nå kommer EU-initiativene fra DIGITAL-programmet. I første omgang i form av digital lommebok, tilhørende felles ID-løsninger og enkeltprosjekt som førerkort. Den første prototypen fra programmet, skal stå klar om ett år.

Det er liten grunn til å jobbe med å få på plass en løsning for bare Norden, når noe som dekker hele EU skal stå klar om få år. Som vi uansett blir lovpålagt å forholde oss til som medlemsland eller EØS-nasjon.

Digitalisering på tvers av landegrensene starter med en felles ID-løsning. Men den stopper ikke med det. På ID-området har Norden blitt fraløpt. Vi må forholde oss til det som kommer gjennom EU-programmer, i stedet for å drive utviklingen selv. Drivkraften vil komme fra EU, og vi må påvirke utviklingen der. Spørsmålet er om det er noen grunn for EU til å se til Norden på noen andre områder?

Det fortsatt være mulig for Norden å vise vei, men det forutsetter at vi jobber som en relativt stor region – ikke som en gruppe relativt små enkelt-land. I så fall må det nordiske samarbeidet få mer kraft, og programmene som kjøres der må tas mer på alvor. Ellers blir det nordiske samarbeidet lite mer enn en litt interessant studiesirkel på siden av der det virkelige arbeidet skjer.

Da går det som med nordisk digital ID – vi får spennende dialoger på Nordisk nivå, mens vi faktisk må forholde oss til en bråte med digitale EU-direktiver.