Hva skjedde med de elektroniske ID-kortene?
Det nye nasjonale ID-kortet skulle gjøre det enklere for deg å identifisere deg på nett, men det ble ikke noe av. Dermed står mange igjen uten en digital identitet.
Etter mye frem og tilbake, ble det nye nasjonale ID-kortet endelig lansert i november i fjor. Med det har vi endelig – som de fleste andre land i Europa – fått et felles identitetsbevis som er enkelt å bruke, og som kan brukes av alle, uavhengig av alder, bank eller bilkjøringsevne.
Det er bare ett problem. De nye kortene skulle også inneholde en elektronisk del, som kunne brukes til å identifisere seg på nett og mot digitale tjenesten. Men denne delen ble ikke lansert sammen med kortene i fjor, uten at myndighetene har gitt noen forklaring på hvorfor.
Én ID for alle
Helt siden arbeidet med å utvikle et nasjonalt ID-kort begynte, har det vært et sentralt premiss at dette også skulle kunne brukes til å identifisere seg på nett. Allerede i Justis- og politidepartementets utredning fra 2007, anbefales det at det nye ID-kortet kommer med en innebygd elektronisk identitet (e-ID).
En slik e-ID ville kunne brukes til å identifisere seg sikkert på nettet, på samme måte som for eksempel BankID brukes i dag. For eksempel ville man kunne bruke den til å identifisere seg mot offentlige tjenester, til å logge inn i nettbank eller til å signere elektroniske dokumenter.
En slik løsning ville også kunne erstatte eller supplere MinID, dagens eksisterende offentlige e-ID-løsning. Denne løsning holder dessverre bare sikkerhetsnivå 3, og kan derfor ikke brukes til en rekke offentlige tjenester.
Da Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 varslet at det nye ID-kortet var rett rundt hjørnet (det var det ikke), varslet det også at det nye kortet skulle utstyres med e-ID. Dette skulle gi en elektronisk identitet under offentlig kontroll, med samme sikkerhet som pass.
Det er det siste myndighetene har sagt om saken.
Mange faller utenfor
På noen måter er det forståelig at myndighetene ikke har prioritert å ferdigstille et nytt elektronisk ID-system. Norge har allerede en av de beste e-ID-løsningene i verden, i form av BankID. Den blir brukt av de aller fleste, er brukervennlig og sikker, og nyter høy tillit. Gitt hvor mange ganger det nasjonale ID-kortet allerede har blitt utsatt, gir det mening å få det fysiske kortet klart først.
Men BankID har også mange hull. Det er en privat tjeneste som ikke er åpen for alle. Det avhenger av at du har et kundeforhold hos en bank, som betyr at banken i prinsippet kan nekte å utstede BankID. Det krever også at du er over 15 år – hos mange banker over 18 år –, og at du ikke har verge. Det er også mange eldre som ikke har eller ønsker å opprette BankID, blant annet fordi de er redde for å bli svindlet.
Dermed blir mange stående uten tilgang til tjenester som nettbank, Vipps, elektronisk signering eller digitale offentlige tjenester.
Rett til identitet
En felles, nasjonal ID er et viktig tiltak for å demokratisere tilgangen til offentlige og private tjenester. Med et nasjonalt ID-kort med e-ID, ville alle få rett til en elektronisk identitet med samme sikkerhet som pass. Det ville gitt folk mer kontroll over sin digitale identitet, og åpnet offentlige tjenester opp for dem som i dag ikke har tilgang.
Et nasjonalt ID-kort med e-ID ville også kunne styrke de e-ID-løsningene vi allerede har i dag, som BankID. Med en offentlig e-ID i bunn, ville bankene kunne være enda tryggere på at de vet hvem de utsteder BankID til, og BankID ville kunne konsentrere seg om å lage enda raskere, sikrere og mer brukervennlige løsninger for registering og innlogging.
Det kunne gjort det mulig å unngå problemene DNB og andre banker har hatt med å sjekke identiteten til kundene sine de siste par årene.
Vi får håpe at den nye, nasjonale e-ID-en bare er satt på pause, og ikke lagt på is.
