Ny plan for elektronisk ID

Endelig er en nasjonal plan for å sikre offentlige nettjenester lagt frem. Det innebærer utstedelse og bruk av elektronisk ID sammen med et såkalt samtrafikknav. Rammeverket som nå er lagt til grunn er viktig å få på plass, slik at offentlige virksomheter kan bygge gode, elektroniske tjenester. Men det er grunn til stille spørsmål ved enkelte sider av planen.

Samtrafikknavet skal være en sikkerhetsportal, på lik linje med den som ble lagt ned sommeren 2006. Det skal fungere som en felles dør for flere offentlige tjenester, som kommuner, etater og andre virksomheter kan knytte seg til for å få den sikkerheten de så lenge har ventet på. Døråpneren er en elektronisk ID. Med den skal nordmenn kunne logge seg på samtrafikknavet, og dermed få tilgang til tjenestene. I første omgang blir det en eID på middels sikkerhetsnivå, mens det høyeste nivået vil komme med statens nye borgerkort om vel to år.

Private leverandører

Et av de sentrale temaene i diskusjonen om elektronisk ID har vært om det skal være opp til de private leverandørene å utstede og spre ID-er til det norske folk, eller om staten skal ta ansvar for det. Med den tidligere borgerlige regjeringen ble det klart at markedsaktørene fikk oppdraget.

Men statsråd Heidi Grande Røys i Fornyings- og administrasjonsdepartementet hadde andre planer, og i forslaget til ny strategi som ble sendt ut på høring i fjor, var det tydelig at det spøkte for statens tillit til de private. Likevel har hun nå tatt dem inn i varmen, og skal la deres eID-er kunne brukes i samtrafikknavet.

Finansieringsmodell

Så er det finansieringsmodell. Hvem skal betale for alt dette? Tidligere har departementet gitt uttrykk for at det ikke skal koste innbyggerne noe. Men nå forteller statsråden at kommunene og andre som vil bruke eID ikke skal måtte lide økonomisk, og innbyggerne må nok selv betale for en elektronisk ID, selv om den er utstedt av staten.

Og med kun 20 millioner kroner satt av på statsbudsjettet til å bygge opp navet og eID, blir det neppe noe særlig statlig sponsing å snakke om.

Tjenester

Til slutt det viktigste spørsmålet, som har vært kalt høna eller egget-problematikken innen eID: Vi kan ikke lage tjenester uten eID, sier noen. Vi kan ikke gi ut eID uten at det er noe å bruke dem til, sier andre. Det synes klart at man må gjøre begge deler. Men statsråd Heidi Grande Røys har ingen konkrete planer for hvordan man skal få utbredelse for den offentlige elektroniske ID-en, og henviser til at det er først og fremst tjenestebygging man bør ha fokus på.

Hvordan hun har tenkt å løse det, er gjennom samtaler, møter og statusgjennomganger med de som faktisk tar kostnaden med å bygge ut tjenestene – kommuner, etater og så videre. Samtidig anslår statsråden vagt at navet og eID skal være oppe og gå i løpet av året. Statusmøter og slakke tidsfrister er et varsko for at planen kan skli ut.

Rammeverket som statsråd Heidi Grande Røys har lagt frem, er svært etterlengtet hos mange offentlige virksomheter. Nå kan de forhåpentligvis starte arbeidene som de lenge har ventet med, i mangel av føringer fra staten. Men som i alle utviklingsprosjekter er det viktig at man har klart for seg hvordan man går frem, og ikke minst hvilke tidsfrister man forholder seg til. Alle må vite når et samtrafikknav og eID til folket er klart. Det er usikkert i dag.