Rike menn kan ikke kjøpe internett

I min glade ungdom var det Tumblr som gjaldt: et sted der svart/hvitt-bilder, følelser og utenforskap regjerte. De fleste av oss var ungdommer, sjeldent eldre enn 16 år, og vi hadde til felles at vi kanskje ikke hadde så mange venner i det ekte liv. Mange av oss hørte mye på My Chemical Romance, Fall Out Boy, ja, det meste som hadde et litt bråkete preg av melankoli.

I 2013 ble Tumblr kjøpt opp av Yahoo. De brukte 1,1 milliard dollar på kjøpet. Hele Yahoo, med Tumblr på slep, ble kjøpt opp av Verizon. Så skjedde noe underlig: prisen sank. Og den sank, og den sank. Til slutt ble konsernet snappet opp av eieren til Wordpress for under 3 millioner dollar. En løpende vits blant plattformens brukere er at av 380 millioner unike brukere har hver av dem kostet Verizon 2,89 amerikanske dollar. Undertegnede inkludert.

Tumblr viser hvordan internett kan se ut når den sentrerer rundt brukerne. Ingen merkevarer med vettet i behold vil annonsere på plattformen, og ikke forstår de som gjør det hvordan målgruppen fungerer heller.

Slik var det også før, på plattformer som Twitter og Facebook: de eksisterte primært for brukerne. Nå er de først og fremst enorme pengemaskiner, men også prakteksemplar på hvordan internett forverres hos de pengesterke og pengegriske. Hos Twitter har Elon Musk først gått inn på aksjesiden, en svipptur innom styret, ut igjen, gitt et tilbud om å kjøpe Twitter for en god slant, ombestemt seg, og nå er saken fortsatt ganske uklar. Det spekuleres i at Musk har forsøkt å drive prisen ned før han forplikter seg.

Men han har også gjort en rekke andre ting, og det mest urovekkende er at han stiller spørsmålstegn ved ytringsfrihetens tilstand på plattformen. Jeg gjør en rimelig antakelse om at Musk vil tjene penger, slik milliardærer ofte vil. Og da er mye av dette spill for galleriet. Det påvirker en plattform som har som mål å gi alle makten til å lage og dele ideer og informasjon umiddelbart og uten barrierer.

Menn som Zuckerberg og Musk har brukt det frie internett til sin vinning. De tjener penger på menneskers behov for nærhet. Den opprinnelige ideen eller prinsippet med internett var fri informasjonsflyt. Nærhet og tilgang på informasjon/utdanning er ikke det samme, men de rører ved to viktige ting. Det er retten alle mennesker har til et verdig liv, et liv der de er beskyttede og trygge.

I min ungdom var Tumblr et sted der jeg kunne møte andre likesinnede. Det internettet barn møter i dag er sterkt påvirket av kapitalismens inntog, noe som bekymrer flere. Det er ikke så rart at vi ikke har skjønt det, all den tid vi har tillit til systemet. Men det betyr ikke at vi kan fortsette å se en annen vei.

EU markerer klart og tydelig at de vil ha et mer rettferdig internett med forordninger som Digital Markets Act og Digital Services Act. Hvis ikke de store statlige aktørene har skjønt problemstillingen eller handlet før nå, så kan man heller ikke klandre foreldre for at de ikke har forstått påvirkningen et ufritt internett har på deres barn.

Historien om Tumblr, og (forhåpentligvis ikke) historien om Twitter er langt fra unike. Vi ser hva som skjer når rike menn får uforstyrret tilgang på demokrati og ytringsfrihet (og det er noe internett er delaktig og bidrar til). Selv om diktatur er fristende eksempel skal man ikke lenger enn Trump sitt presidentskap for å se hvor ufritt og utrygt internett kan bli. Nok en gang viser menn med penger at verden er en lekeplass for enda en unødvendig pissekonkurranse.

Mennesker trenger det frie internett, og i forlengelsen av den en raus ytringsfrihet. Og da kan ikke rike menn få kjøpe internett.