Evnen til innovasjon blir aldri større enn endringskapasiteten

I dag kan vi observere hvordan teknologiutviklingen påvirker verden og samfunnet i et stadig økende tempo. Det som imidlertid ikke øker i tempo, er menneskets evne og vilje til forandring. Den er omtrent konstant. Det er grunnen til at endringsledelse nevnes oftere i forbindelse med innovasjon.

I flere år har vi bare vært et tastetrykk unna enorme mengder data og alt vi trenger av lagring og datakraft i skyen. Med på kjøpet er en stadig bedre verktøykasse vi bare kunne drømme om tidligere: Utviklingsverktøy som dekker alt fra lavkode til avansert matematikk, biblioteker for dataintegrasjon, maskinlæring og kunstig intelligens, for å nevne noe. Alt tilgjengelig over fibernettverk med enorm kapasitet og minimal forsinkelse.

Det gir resultater. På konferanser med titler som CIO Forum skyløsninger og Kunstig intelligens i praksis ville man for få år siden i hovedsak hørt om muligheter og framtidskonsepter. I år var konferansene fylt av erfaringer og praktiske eksempler. Særlig på sistnevnte var det påfallende å se hvordan særlig maskinlæring er i ferd med å snu opp ned på hvordan vi kan utføre oppgaver og ta beslutninger:

Kontering av bilag gjøres mer eller mindre automatisk, på jernbanen kan sporvekslere inspiseres og vedlikeholdes av roboter, subtile kryss-effekter av markedskampanjer som påvirker volumer i dagligvarebransjen kan fanges opp ved hjelp av avansert maskinlæring. Eksemplene er mange, og felles for dem alle er at prosjektene tar måneder og ikke år. Det er tydelig at innovasjonstakten har økt, og at den etter alt å dømme vil fortsette å øke.

Spørsmålet er om organisasjonenes evne til å ta imot innovasjonene øker i samme takt. Her kan ikke bedriftsledelsen regne med hjelp fra evolusjonen, det vil si at vi som mennesker på en eller annen måte skal ha blitt mer mottakelige for endring som følge av teknologiutviklingen. En organisasjon som er rigget for gårsdagens endringstempo vil ikke være i stand til å ta imot en ny strøm av innovasjoner.

Hvis et prosjekt ikke leverer ønsket gevinst etter at det er satt på lufta, bør bedriftsledelsen gå i seg selv. Det kan være fristende å peke nedover, på problemer med idé, prosjekt eller gjennomføring. Sannheten kan mye heller være at organisasjonen ikke er i stand til å ta imot en økende strøm av endringer. Tiden vi bruker på arbeidsplassen utgjør en betydelig andel av livene våre. Endringer i arbeidshverdagen er betydningsfulle for dem det berører, og påvirker vår grunnleggende trygghetsfølelse.

Organisasjonens endringskapasitet er et topplederansvar. Hvis endringer skal lykkes må behovene være forankret og kommunisert tydelig og forståelig fra toppen. Enten direkte eller gjennom strategier og verdier. I tillegg må endringsmotstand tas på alvor og adresseres underveis. Hvis ingen blir glade for det som kommer, er muligheten for suksess minimal. Og når kapasiteten er oppbrukt bør nye innovasjoner settes på vent.

Da gjelder det at de viktigste innovasjonsprosjektene er kjørt først. For innovasjonstakten kan aldri bli større enn endringskapasiteten til en bedrift.