KOMMENTAR | Erik Stol Øyan, Advania
Personvernet er dødt – lenge leve personvernet!
Personvernet står foran sin største utfordring noensinne.
Generativ AI kan gjenbruke det du skriver, digitale tvillinger kan simulere atferden din, og deepfakes kan etterligne både stemmen og ansiktet ditt. Samtidig samler selskaper enorme mengder data om deg – ikke bare for å forbedre tjenestene sine, men for å forutsi, påvirke og potensielt manipulere deg. Betyr dette at personvernet er dødt? Eller finnes det en måte å ta kontrollen tilbake på?
Vi deler mer enn vi tror
Erik Stol Øyan
Erik Stol Øyan er team-leder for GRC (Governance/Risk/Compliance) i konsulentselskapet Advania. Han er levende opptatt av informasjonssikkerhet og vil gjøre Norge sikrere – én virksomhet av gangen. Dette skriver han fast om for Computerworld.
Den teknologiske utviklingen har full fart fremover, og det er ingen grunn til å tro at det vil bremse ned i årene som kommer. Mye av denne teknologien forenkler og effektiviserer hverdagen vår, men kommer også med en pris: Vi deler informasjon om oss selv, både bevisst og ubevisst.
Denne informasjonen lagres, analyseres og brukes til å kartlegge hvordan vi tenker, føler og handler, ofte uten at vi selv er klar over det. Faktum er at jo mer data vi etterlater oss, desto mer presist kan teknologi brukes til å måle ytelsen vår, forutsi våre valg, påvirke beslutningene våre og til og med manipulere vår oppfatning av virkeligheten. Nettopp dette er en av grunnene til at teknologiselskapene samler inn data om oss, fordi det kan bidra til å gi et konkurransefortrinn.
Dette er ikke nytt: Allerede i 2012 samlet den amerikanske kjøpesenterkjeden Target inn informasjon om hva kundene deres kjøpte. Ved hjelp av algoritmer kunne denne informasjonen brukes til å blant annet forutsi kvinners graviditet, som gjorde Target i stand til å bedrive målrettet markedsføring mot denne kjøpergruppen.
Balansegangen mellom effektivisering og privatliv
Datainnsamling begrunnes ofte med løfter om økt effektivisering, innsikt, eller personlig tilpasset opplevelse, mens andre produkter og tjenester markedsføres som underholdende og unngår å si så mye om datainnsamling.
De fleste digitale tjenester bruker dataene dine på måter du kanskje ikke har oversikt over. Når du godtar vilkårene til en app eller tjeneste, gir du ofte fra deg informasjon som sier noe om atferden din, og som deretter kan brukes til å finjustere algoritmer og skape enda mer presise forutsigelser om hvem du er, hva du liker og hva som kan påvirke deg.
Samtidig er det lett å se hvorfor vi fortsetter å gi fra oss denne informasjonen: Teknologi gir oss økt verdi og underholdning. Generativ AI hjelper oss å jobbe mer effektivt, smarte assistenter gir oss personlige anbefalinger og underholdningsapper holder oss engasjerte med skreddersydd innhold basert på våre vaner og preferanser. Å dele data føles ofte som en liten pris å betale for økt effektivisering, en enklere hverdag, eller å bli underholdt til og fra jobb eller skole.
Data på avveie
Det er imidlertid viktig at vi som forbrukere er bevisste på hva vi deler, og ikke blindt stoler på at all datainnsamling er til vårt beste. For hva skjer når data kommer på avveie, eller brukes på måter vi aldri har samtykket til? Et NRK-eksperiment fra 2020 viste hvordan en journalist kunne spores gjennom apper på mobilen, og hvordan stedsdata solgt på det åpne markedet gjorde det mulig å identifisere enkeltpersoner og kartlegge hvor de hadde vært, dag for dag. I ett tilfelle klarte journalisten å identifisere en norsk mann basert på bevegelsesmønstrene hans – fra en fornøyelsespark, til jobbintervju og til et sykehus hvor han hadde vært da han ble far. Dataene skulle angivelig være anonymiserte, men i praksis var det lett å koble dem til enkeltpersoner.
Digitale spor forsvinner ikke. De selges, deles og analyseres. Likevel betyr ikke det at vi bør akseptere at vi har mistet kontrollen på personvernet vårt, tvert imot.
Selv om kommersiell sporing ofte forsvares med at det «bare brukes til annonser», viser NRKs artikkel at denne informasjonen ikke bare selges til markedsførere, men også til myndigheter og sikkerhetsorganer, hvor de blir brukt til overvåkning, etterforskning og profilering. Og det stopper ikke der: Kriminelle nettverk kan også kjøpe disse dataene. Når slik informasjon kombineres med opplysninger som selges på det mørke nettet, kan personvernet i praksis bli fullstendig visket ut.
Digitale spor forsvinner ikke. De selges, deles og analyseres. Likevel betyr ikke det at vi bør akseptere at vi har mistet kontrollen på personvernet vårt, tvert imot: Det krever at vi blir mer bevisste på hvilke digitale fotspor vi etterlater oss. Hver gang vi deler informasjon, enten det er med en app, en nettside eller en digital assistent, bør vi stille oss spørsmålet: Hvor havner disse dataene, hvem har tilgang til dem, og hvilke konsekvenser kan det få? Vi kan ikke stoppe teknologiutviklingen, men vi kan stille krav til hvordan data håndteres, både av oss selv og av selskapene som samler den inn.
Å balansere paranoia og personvern
Personvern handler ikke om å unngå teknologi, men om å bruke den bevisst. Min generelle anbefaling er derfor å dra nytte av digitale tjenester uten å gi fra seg mer informasjon enn nødvendig. Dette krever en mer kritisk tilnærming til hvilke data vi deler og hvordan de håndteres av selskapene som samler dem inn.
Først og fremst anbefaler jeg alle å være bevisst på hvilke opplysninger som deles. Når en app eller tjeneste ber om tilgang til informasjon, er det viktig å stille spørsmål ved om den faktisk trenger det for å fungere, eller om det kun handler om å samle inn mest mulig data. Om en forespørsel virker unødvendig, er det som regel best å avslå.
Videre anbefaler jeg å velge løsninger som respekterer personvernet. Det finnes alternative nettlesere og meldingstjenester som samler inn minimalt med data, og gir bedre kontroll over innstillinger. Å bruke tjenester som er åpne om hvordan informasjon behandles, og som gir mulighet til å begrense sporing, er en god strategi for å redusere mengden med data som samles inn om deg.
Det er også viktig å være varsom ved bruk av kunstig intelligens. Min anbefaling er å unngå å ukritisk dele sensitiv informasjon, enten det gjelder jobb, økonomi eller personlige detaljer. Data som legges inn, kan potensielt lagres, analyseres eller brukes til andre formål enn det man opprinnelig så for seg.
Personvern er ikke noe man kan overlate til lovgivning alene. Min anbefaling er å ta egne grep for å begrense digitale fotspor og tenke over hvilke data man etterlater seg.
I tillegg anbefaler jeg å se gjennom personverninnstillinger i digitale tjenester. Standardinnstillinger er sjelden laget for å beskytte brukeren, snarere tvert imot. Derfor kan enkle justeringer redusere hvor mye data som samles inn, og gi større kontroll over hvordan informasjon behandles.
Til slutt mener jeg at det er viktig å jevnlig evaluere dine egne digitale vaner. Mange deler mer informasjon enn de er klar over, enten det gjelder sosiale medier, registreringer i nettbutikker eller bruk av gratistjenester. Personvern er ikke noe man kan overlate til lovgivning alene. Min anbefaling er å ta egne grep for å begrense digitale fotspor og tenke over hvilke data man etterlater seg. Det handler ikke om å unngå teknologi, men om å bruke den på en måte som gir deg bedre kontroll.
Så før du godtar en forespørsel om tilgang eller registrerer deg for en ny tjeneste, spør deg selv: Trenger de virkelig denne informasjonen, eller gir jeg bort mer enn jeg må?
