Markedet som plutselig ble spennende igjen

Ut over 90-tallet var kampen i ERP-markedet noe av det mest spennende som skjedde i it-markedet. Slaget stod om helt tradisjonell brød-og smør-funksjonalitet som regnskap, økonomi, HR, lønn og den slags. Den gangen gikk man fra å ha frittstående punktløsninger til å samle alt i ett felles ERP-system, så det ble enklere å danne seg et totalbilde på tvers av hele virksomheten.

Vi snakker om sentralnervesystemet til en bedrift. De største prosjektene, den gang i Hydro og Statoil, var enorme. Man skulle samle, analysere og formidle styringsinformasjon på tvers av hele virksomheten. Systemer og infrastruktur som la føringer for arbeidsprosesser og informasjonsflyt i alle ledd.

Men samtidig er ERP løsninger som fungerer best når man ikke legger merke til dem. ERP representerer ikke bedriftens kjernevirksomhet. Det er støttesystemer som bare er der og virker. Omtrent som en dommer i en fotballkamp.

Derfor har man ikke nødvendigvis lyst til å bytte før man må. Men det skjer nå. Og det kan gjøre veldig vondt.

Det har kommet en ny generasjon ERP-systemer med en helt ny verktøykasse, og mer effektive arbeidsprosesser. De gamle løsningene er i ferd med å gå ut på dato, de blir rett og slett ikke videreført. Skriften på veggen sier at om noen år kommer det ikke flere nye versjoner.

Nye virksomheter, uten gammel teknisk gjeld, har gått rett til en ny generasjon sentralnervesystem, og starter fra bunn med moderne, effektive arbeidsprosesser og organisasjonsformer. For de som investerte i ERP rundt tusenårsskiftet er det tid for omstilling.

At den omstillingen må tas på alvor, er synlig i kommunal sektor. Som Computerworld skrev tidligere i uka, står kommune-Norge foran en enorm hodepine.

For det første er kostnadene høye og forskjellen mellom gammelt og nytt så stor, at det ikke bare er å slå følge med den gamle leverandøren over i det nye. Det er så dyrt, og forskjellene er så store, at prosjektene må ut på anbud.

Det kan være like greit, fordi i mange tilfeller kan veien være kortere, og arbeidsprosessene passe bedre, hos en konkurrent enn hos den gamle leverandøren. Men det er flere grunner til å bruke tid på veivalget. ERP-systemet påvirker alle deler av organisasjonen, og et helt nytt system kan innebære endringer i daglig rutinearbeid for store deler av arbeidsstokken. Noe som kan føre til overraskelser og ikke minst endringsmotstand underveis.

Gjør man ikke jobben godt nok i starten, kan det gå like galt som i Trøndelag. Der brukte de totalt to år og 80 millioner før hele ERP-prosjektet ble stanset.

Det må settes av tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til både valget og selve prosjektet. Dessuten må endringsdimensjonen tas på største alvor, siden ERP påvirker hverdagen til medarbeidere på tvers av hele organisasjonen. De bør være på lag, og forstå hvorfor endringen kommer, og hva man skal oppnå med å jobbe på nye måter.

Derfor er det lite trolig med mange omkamper i ERP-markedet etter at det har sementert seg på nytt. Får man noe som virker, kommer man ikke til å ønske et nytt skifte.

Roen vil garantert senke seg på nytt. Men akkurat nå er det faktisk litt spennende. Selv om kampen ikke er like synlig som den var på 90-tallet.

Kanskje kommer det av at det ikke er like stor interesse for å snakke om det, siden man vet at prosjektet innebærer høy risiko? Kanskje kommer det av at det gamle markedet har vært sementert så lenge at det rett og slett blir sett på som litt kjedelig.

Unntaket er prosjektene som kjøres i offentlig sektor – og akkurat nå i mange av landets kommuner. Her synes både omfang og eventuelle skandaler godt. Begge deler viser med all tydelighet at kampen i ERP-markedet er i gang for fullt på nytt akkurat nå. Og at omfanget er minst like stort som sist.