LEDER: Når leverandøren bruker kunden som brekkjern

Med plattformer som Facebook og Instagram kontrollerer Meta en stor del av markedet for sosiale medier. De brukes ikke bare av privatpersoner, men også av mange bedrifter, og ikke bare innenfor områder som livsstil, mote og kultur. Meta holder jevnlig kurs i hvordan bedrifter skal dra nytte av plattformene deres i markedsføringen, eller som kommunikasjonskanal internt og eksternt. For mange er Facebook og Instagram strategiske verktøy for virksomheten.

Det har lenge vært klart at Meta og EU har motstridende oppfatning av hvordan brukerdata og elektroniske spor skal forvaltes og brukes. Ikke minst hva som kan sendes ut av Europa. Selv om Facebook kanskje har mistet litt av appellen de hadde i starten, trenger vi bare å tenke tilbake på den amerikanske valgkampen som ga oss president Trump for å forstå kraften som ligger i å bruke kunnskapen et sosialt nettverk kan besitte.

Nå har kampen mot EU-lover tilspisset seg. Denne uken ble det klart at Meta truer med å stenge Instagram og Facebook i Europa hvis de ikke får tilstrekkelig spillerom til å aggregere og bruke data som de vil. Derfor er det ikke så rent lite forfriskende at EU i praksis svarte at da får de heller stenge greiene sine. Det skal riktignok sies at Meta selv insisterer på at de slett ikke truer med å stenge plattformene i EU. Tvert imot er de bare bekymret for hvorvidt de vil være i stand til å betjene europeiske kunder og drive sin virksomhet i Europa, som de skriver i en melding.

Meta kommer neppe til å stenge ned Facebook og Instagram i Europa. Men fra utsiden, virker det unektelig som at Meta truer med det. At de dytter kundene foran seg i kampen mot EUs regelverk. Var håpet at det skulle komme et ramaskrik fra brukere på tvers av Europa? Eller fra bedrifter som hadde satset på å bruke plattformene deres som strategiske verktøy i markedsføringen? Eller bygger hele forretningsideen på prinsipper som ikke er forenelig med et europeisk syn på personvern.

For virksomheter i ferd med å flytte systemer over i skyen, bør konflikten være et tankekors. I skyen er eierskap til systemer og data byttet med en leieavtale. Jo viktigere systemene som kjører der er, desto viktigere er det å forstå leieavtalen og ikke minst utleier. Er det noe i lisensbetingelsene til Meta som sier at de ikke kunne ha stengt ned hvis de ville? Hva betyr det Meta selv sier om sin påstått manglende evne til å drive sin virksomhet i Europa?

Jo større kundemassen er, jo mer er man prisgitt utleier, og deres betingelser. Hvem har endelig eierskap til alle data, hvem bestemmer hvor data skal lagres, hva kan aggregeres og brukes eller selges, hvilken retning skal tjenesten videreutvikles i, og hva kan egentlig skje med prismodellen? Og, ikke minst, hvis kundemassen er stor nok, risikerer man å bli en brikke i et maktspill...