Ville nettet tåle den voldsomme belastningen av trafikk?

Når et stort antall mennesker ble tvunget til å jobbe hjemmefra og følge undervisning over nett, samtidig som folk satt i karantene på grunn av viruset, økte trykket på nettilbydernes infrastruktur betydelig. Selv om vi kanskje ikke tenker på det, er det ikke helt uproblematisk når millioner av mennesker streamer favorittserien på Netflix – på nøyaktig samme tidspunkt.

Selv om det er en fjern tanke for mange nordmenn, kan nett krasje. Det var blant annet det som skjedde på Harvard da Mark Zuckerberg lanserte sin første nettside FaceMash som ung andreårstudent. For de fleste land er som regel dette kun et tema når det er store verdensbegivenheter som finale i fotball-VM eller Super Bowl i USA. Det er allikevel peanøtter i forhold til situasjonen som oppstod nå i mars.

Da nordmenn i mars hamstret dopapir, jobbet nettilbydere over hele verden på spreng for å holde tritt med trafikken. EU bønnfalte Netflix og YouTube om å skru ned bildekvaliteten. HD-kvalitet var ikke lenger et privilegium man kunne koste på seg. Også her hjemme måtte derfor Netflix- og YouTube-brukere tåle 25 prosent dårligere bildekvalitet. Men det hadde vi egentlig ikke trengt å gjøre. Grunnen til dette er at operatørerne i Norge gjennom mange år har investert tungt i fiberbaseret infrastruktur som binder hele landet sammen. Vi har god kapasitet, med to landsdekkende og mange større regionale nettverk som er koblet sammen. Disse nettverkene er bygget med stor grad av overkapasitet, og flere samtidige ruter, noe som gjør det mulig å håndtere selv ganske store hopp i kapasitetbehov. Enten umiddelbart, eller på veldig kort varsel.

GlobalConnect driver et nettverk som spenner over fem land, og en veldig stor andel av den nordiske internettrafikken går gjennom vårt nettverk. Vi har sett en økning i trafikken i 2020, men ikke noe som har vært et problem på noen måte. Det gjør også at de siste månedenes hjemmekontor har gått bra for de fleste norske bedrifter.

En ny undersøkelse gjort blant norske toppsjefer viser at hele 43 prosent sier at hjemmekontor i høy eller meget høy grad har fungert. Stabil nettverksforbindelse (73 prosent) og løpende kontakt med kollegaer (68 prosent) er de to tingene som flertallet av toppsjefene peker ut som viktig for å få hjemmekontor til å fungere. Det norske nettet har håndtert det norske hjemmekontoret.

Norge manglet kanskje munnbind, antibac og nødvendig smittevernsutstyr, men mye av den norske beredskapen fungerte også godt. I en enhver krise er det helt avgjørende at kritisk infrastruktur fungerer. Det gjorde det norske nettet fordi vi nettleverandører hadde god beredskap og var forberedt på å kunne håndtere stor pågang.

Så selv om mye kan bli bedre, var også veldig mye bra. La oss ikke glemme det når vi etter hvert skal se oss tilbake og evaluere koronakrisen.