Studentopptaket: Vi må ikke tape kampen om de beste hodene

Tallene fra årets studentopptak er klare, og taler sitt tydelige språk. Interessen for it-fag går ned blant norske studiesøkere. For første gang siden 2006 synker antallet førstevalgssøkere til it-fag. Nå er det ingen fare for at noen studieplasser skal stå tomme, all den tid det er 6.786 førstevalgssøkere til 2.837 studieplasser. Nå hører det med til historien at det totale antallet søkere synker enda mer, både som følge av pandemi og mindre ungdomskull. Bunnlinjen er uansett at vi utdanner for få studenter i lys av de digitale utfordringene vi står overfor.

Lista over utfordringer er lang. Det grønne skiftet kan ikke skje uten it. Vindparker må være smarte for å kunne bli lønnsomme. Energisparing krever smart forbruk. Dagens velferdsnivå krever et mer effektivt samfunn for å opprettholdes gjennom eldrebølge og synkende oljeinntekter.

Lista over muligheter er enda lengre. Bedre, rikere og ikke minst intelligente publikumstjenester, mer effektiv datadeling og datautveksling internt i og mellom etater og organer er bare noen eksempler. Kort sagt kan flere tjenester ta samme løype som selvangivelsen har tatt (de som er gamle nok til å huske det manuelle skjemaveldet forstår eksempelet best).

På teknologisiden har det også skjedd en transformasjon fra datarommet til skyen. En omveltning som både fører med seg et hav av nye teknologiske muligheter og en prismodell som gjør det mulig å utvikle og kjøre innovasjoner på fellesplattformer i stedet for å investere selv.

Mulighetene er større og prisen på å ta dem i bruk er lavere. Det gir oss et handlingsrom før eldrebølgen slår inn for alvor og oljeinntektene omsider avtar. Men det krever kompetanse å utnytte handlingsrommet. Ekstra bekymringsfullt er det at teknologispranget også fører til at mye kompetanse er i ferd med å gå ut på dato.

Behovet for nye hoder vil være mye større enn tilgangen i overskuelig framtid. Et bilde som burde friste studentene, siden det både betyr sikker jobb og gode utsikter lønnsmessig. Søkning til it synker ikke mest, men det synker for første gang på svært lenge. IKT Norge tror at søkersvikten skyldes mangel på attraktive studieplasser. Det er åpenbart en mulighet at studentlivet legger føringer, men studievalg danner samtidig grunnlaget for en framtidig yrkesretning. Derfor er det like sannsynlig at interessen for en yrkeskarriere innenfor it rett og slett er i ferd med å dale.

Det vil i så fall være synd. Antall studieplasser øker, men langt fra hurtig nok til å dekke behovet. Bransjen trenger ikke bare flere, vi skal aller helst ha de beste hodene. De er det kamp om, og hvis årets studieopptak er starten på en trend, bør vi gjøre noe for å hindre at de beste hodene glipper for oss framover.