LEDER:
Gass, brems og kunstig intelligens
Det politiske og offentlige ordskiftet domineres av de som skal regulere og sette grenser for kunstig intelligens. Det er vel og bra. Men Norge trenger noen som tør og vil pushe grensene også.
Utviklingen av kunstig intelligens går så det fosser, men regulering av teknologien henger etter. ChatGPT har vist hele befolkningen kraften i teknologien. Alle forstår at dette kommer til å bli viktig framover. Norge må henge med. Men hva skal vi henge med på? Nyutvikling, eller regulering?
Kanskje er det medias forkjærlighet for frykt som er grunnen til at det offentlige ordskiftet synes å domineres av sistnevnte. Frykt for hva teknologien kan brukes til. Frykt for hvilke muligheter som kan havne i hendene på ondsinnede krefter i samfunnet. Ingen ting skremmer oss mer enn det vi ikke forstår, eller vet hva er.
Regulering og rammebetingelser er viktig fordi det skaper trygge rammer for utvikling av neste generasjon tjenester. Volumtjenester som betalingsløsninger, underholdningsmaskineriet, eller i tjenester for helse- og skolesektoren. Dette må være trygt.
Med nyutvikling er det annerledes. Den venter ikke på reguleringer. Tvert imot utfordrer den kontinuerlig eksisterende grenser, eller belyser områder ingen har tenkt på ennå. Sammen med nye muligheter, vil det nesten alltid dukke opp nye utfordringer, som vi må få under kontroll.
Røsten til forskere som advarer og etterlyser regulering en viktig. Men frykten for det ukjente, må ikke dominere og bremse utviklingen, hvis Norge skal ta en posisjon i dette nye.
Sammen med nye muligheter, vil det nesten alltid dukke det opp nye utfordringer, som vi må få under kontroll.
Her er det godt at Norge har fått en dedikert digitaliseringsminister i Karianne Tung. Hun ser hva teknologien kan bety for norsk næringsliv også. I en polemikk med Inga Strümke i Aftenposten, der Strümke etterlyser mer engasjement fra Norge i arbeidet med å regulere teknologien, svarer Tung blant annet at «Skal vi utvikle et nytt regelverk hver gang en ny teknologi blir presentert, blir vi alltid løpende etter. Taperen blir næringslivet.»
Vi trenger å høre begge røstene, men den som handler om frykt må ikke få dominere. Lederskap på kunstig intelligens er mer enn lederskap i å regulere. Skal vi lede an, trenger Norge noen som tør å pushe grensene også. Som til og med kan våge å trå feil.
