Statsbudsjettet: Mer av det samme er ikke nok

Vi merket det allerede under Arendalsuka. Tilsynelatende forstår norske politikerne at digitalisering er avgjørende for å løse morgendagens samfunnsoppgaver. Men det kan virke som politikerne tror digitalisering er noe som skjer av seg selv.

Kanskje de ser på verden rundt seg, hvordan alt digitaliseres uten at de behøver å vedta eller bevilge noe som helst. Vi får nye digitale løsninger for betalingsformidling, og elektronisk sporing av varer og tjenester i handelen. Moderne virksomheter styrer etter dashboards som gir dem indikasjoner på utviklingen nærmest fra minutt til minutt. Går ikke denne utviklingen helt av selg selv?

Det er ikke opp i dagen å forstå hva som ligger bak den rivende utviklingen som følger digitaliseringen. Det synes ingen steder hvordan virksomheter nesten knekker ryggen når de rydder i tjue år gammel data-spagetti ved overgangen til ny teknologi. Men alle ser at de blir mer effektive og moderne i ettertid.

Digitalisering og digital transformasjon koster. Både penger, kompetanse og innsats. Prislappen er ofte mye høyere enn det man trodde da man startet. Ofte fordi man ikke forstår kompleksiteten i prosjektet fullt ut. Særlig i tilfeller der det nye innebærer kommunikasjon mellom etablerte siloer.

Akkurat det er den største utfordringen digitaliseringen av offentlig sektor står overfor. Rapporter som «Rikets digitale tilstand» fra Digidir, «Omstillingsbarometeret» fra Abelia, og tordentalen fra Riksrevisoren tidligere i år peker alle på det samme:

Vi sakker akterut sammenlignet med nasjoner rundt oss. Særlig går utvikling av løsninger som går på tvers altfor sakte. Det mangler et ansvar og en myndighet som ivaretar utvikling tverrsektorielt. Som krever at det tas kostnader i én sektor for å skape gevinst i en annen. Som sørger for at funksjonalitet utviklet ett sted gjenbrukes i stedet for å utvikles på nytt. Som ivaretar arkitekturvalg på tvers. Uten det, forvitrer det vi har i stedet for å moderniseres. 

Årets statsbudsjett gir ingen signaler om nye grep i så måte. Det listes opp 20 prosjekter i forskjellige departement, og hvordan disse styrkes. Flere av disse er videreføring av eksisterende prosjekter. Vel og bra enkeltvis, men det gjør ikke noe med helheten og hovedutfordringen.

Da Sigbjørn Gjelsvik overtok, sa han til Computerworld at digitalisering hadde et høyt fokus i regjeringen. Det er mulig at ministeren selv mener at digitalisering er en avgjørende forutsetning for å løse morgendagens sentrale samfunnsoppgaver, men lite tyder på at han har klart å overbevise resten av regjeringskollegiet.

I så fall hadde garantert digitalisering i det minste blitt nevnt i finanstalen. Om ikke annet i en bisetning.