Blir skyen it-bransjens nye årtusenfest?

Er det noen her ute som var i databransjen årene før årtusenskiftet? It-bransjen hadde en sammenhengende nyttårsfest flere år i forkant av selve nyttårsaften. Festen hadde selvfølgelig en egen trebokstavforkortelse: Y2K.

Bakgrunnen var enkel. Siden man fra dataalderens barndom hadde representert årstall med to sifre (det burde jo åpenbart holde for alle praktiske formål), var man redd for at ting skulle slutte å virke når tidsangivelser på formen hh:mm:ss dd. mm.yy plutselig lød 00:00:01 01.01.00.

Snakk om hard deadline. Nå var det ikke snakk om å skyve på en oppgradering fra programvareleverandøren. Dessuten måtte man kartlegge risiko, hente inn kompetanse, gå gjennom systemer og kvalitetssikre datasystemene virksomheten hadde blitt avhengige av. Alt måtte være på plass før årtusenskiftet. Enten man ville eller ikke. Enten man var klar for det eller ikke. Ellers…

Onde tunger hvisker om at bransjen er i ferd med å lage seg et nytt Y2K. Ikke helt som sist, da datoen var deadlinen. Denne gangen er det et teknologiskifte som setter strek. Leverandørene av programvare går bort fra den tradisjonelle måten å utvikle og drifte systemer på, til å gjøre alt i skyen. Det er ikke bærekraftig for dem å fortsette å oppgradere og vedlikeholde det gamle. End of life kommer mange steder, dog med noe forskjellige årstall.

For kunder betyr det at videreutvikling, oppdateringer og support på en hel generasjon programvare termineres. Fra sluttdatoen betyr det utfordringer både med hensyn til sikkerhet, ytelse og integrasjoner mot omverden. Før eller siden vil det gamle slutte å virke.

For mange kunder passer utviklingen uansett bra. De ser at skyen representerer nye muligheter. Det kan være nye verktøy, bedre integrasjon med verdikjeden, eller kanskje de ser bedre måter å organisere seg på. Drivkraften ligger i forretningen, og ønske om utvikling. De er på full fart inn i skyen selv, og er glade for det nye som kommer.

Men ikke alle har det sånn. For mange er it noe som bare skal virke. For eksempel er det fremdeles mange AS400-systemer på lufta i norske virksomheter. Sentrale deler av bankene i Norge kjører fortsatt på stormaskiner, og det samme gjør for eksempel Amadeus, som gjør det mulig å sette sammen og bestille flyreiser over hele verden på tvers av flyselskap. Det er ikke sånn at ting må kjøre i skyen for å bare virke.

Andre igjen har, med hjelp av it-bransjen, tilpasset og skrudd på systemene sine i tiår for at de skal passe organisasjonen så godt som mulig. De ser mulighetene i skyen, men dette er ikke noe de ønsker eller har behov for å ta tak i akkurat nå. Dagens støttesystemer som økonomi, ERP, CRM, HR med mer, er integrert på en helt annen, og mye tettere måte i dag, enn de var i år 2000. Å skifte ut et moderne støttesystem er kostbart, det gjør vondt, og innebærer en stor risiko for å mislykkes. Snart må de.

For vi er på vei inn i noen svært spennende år. Mye toneangivende programvare er i ferd med å gå ut på dato. Markedslederen på store integrerte økonomisystemer, tyske SAP, har satt sluttdatoen for sitt flaggskip SAP ECC (tidligere R/3) til 2027, for å nevne ett spektakulært eksempel.

Etter årsskiftet år 2000 våknet it-bransjen opp til en helt ny virkelighet. Ingen av dommedags-profetiene slo til. Og nå hadde konsulenthusene ledig kapasitet i stedet for å være helt utsolgt. Nå var jobben å selge konsulenttimer eller ny funksjonalitet til kunder som hadde følt seg utnyttet på det groveste i flere år. På grunn av et problem bransjen hadde skapt selv.

Det skal bli spennende å følge skyreiser framover. Særlig når kunder som har mest lyst til å være i kjelleren motvillig gjør seg klare for take-off. Festen blir nok ikke den samme denne gangen, siden deadlines er spredt mer utover. Bakrusen derimot, kan bli vel så intens.