Kunsten å styre ett år på etterskudd
LEDER: Det er høst i norsk it-bransje. Konsulenthusene har ‘benk’ igjen, og nyutdannede får telefoner om at de ikke trenger å møte opp til jobber de ble forespeilet.
I omtrent ett år har det vært villet politikk å kjøle ned norsk økonomi. It-bransjen har vært en av de heteste sektorene i økonomien, følgelig har nedkjølingen truffet bransjen hardt. Computerworld har gjennom flere artikler denne uken både advart og vist hvordan nedkjølingen treffer bransjen. Vi ser effekten av pålegg om mindre bruk av konsulenter, strammere regler for innleie, og økt arbeidsgiveravgift. På toppen kommer rentehevinger og inflasjon.
Nå starter vi for alvor å se at politikken og tiltakene virker. Marginene hos de store krymper. Prosjekter utsettes. Ropet etter mer folk er lavere, og det hviskes i krokene om konsulenter uten oppdrag. Vi hører historier om ferdig utdannede studenter som ikke har en jobb å gå til likevel. Dessuten øker søkerbunkene hos de som faktisk ansetter.
Kanskje har det vært for lett altfor lenge.
Kanskje har det vært for lett altfor lenge. Oppskriften har vært for enkel: Start et konsulentselskap, få tak i it-konsulenter og bruk dem til å bemanne opp generiske rammeavtaler. Rammeavtalen trenger ikke å være knyttet til et konkret prosjekt, så kunden bærer alt ansvar for gjennomføringen. Ta en pen fortjeneste og stell i stand pizza og øl en gang i måneden, så du ser de ansatte og skaper en form for tilhørighet.
Jeg tror det sunt at det er litt vanskeligere.
Det har nok vært både viktig og riktig å kjøle ned norsk økonomi generelt, og kanskje it-bransjen spesielt. Det kan være sunt å få inn krav til dokumentert effekt av prosjektene man skal gjennomføre, og plassere større ansvar på konsulenthusene. Jeg tror det sunt at det er litt vanskeligere.
Problemet er bare at vi trenger digitalisering. Særlig i offentlig sektor. Her trenger vi alle de hodene vi kan få tak i. Derfor er det bekymringsfullt hvis nedkjølingen gir en mer langvarig effekt.
Problemet er bare at vi trenger digitalisering. Særlig i offentlig sektor.
I vår bransje snakker man gjerne om business intelligence og sanntids dashboards. Toppledelsen kan følge med på sentrale måltall som viser tilstand på tvers av organisasjonen og gjennom alle ledd. Fra minutt til minutt. Så de kan justere planer og sette inn tiltak fortløpende. For mange var dette helt avgjørende for å overleve at alt ble snudd på hodet under pandemien.
Ingen moderne virksomhet ville akseptert å styre etter effekt av tiltak fra fjoråret. Og justere med tiltak som skal virke til neste år. Men sånn virker åpenbart samfunnsøkonomi og politisk ledelse. Så da blir spørsmålet hvor tøff denne høsten kommer til å bli, og hvordan man eventuelt justerer der det er strammet til for hardt.
Vi har egentlig ikke tid til å vente ett år på effekten. Hvis man ønsker å kunne måle effekt hurtigere, må man tross alt digitalisere.
