Nytt år og nye rettigheter til deg som digital forbruker
Det er et nytt år, og da trår ofte endringer i eksisterende lover i kraft fra og med 1. januar. Dette gjelder også ny lovgivning som har blitt vedtatt i løpet av året. Er man opptatt av ny lovgivning og moderne lovgivningsteknikk er det altså på nyåret man må følge med.
Spennende nyheter av året er blant annet at regjeringen innfører våpenamnesti til og med 1. juni 2023, som innebærer at man kan levere ulovlige våpen til politiet uten straff. Endringer kan også være av mer teknisk karakter, for eksempel at sju lover må endres som følge av at «Sivilombudsmannen» ble endret til det kjønnsnøytrale uttrykket «Sivilombudet».
Av mer it-relevans har det nå trådt i kraft en ny lov med det klingende navnet «Digitalytelsesloven», som er basert på et direktiv fra EU.
Loven skal styrke forbrukeres rettigheter ved kjøp av digitale ytelser, som i praksis vil være apper og andre softwareprodukter.
Loven skal styrke forbrukeres rettigheter ved kjøp av digitale ytelser, som i praksis vil være apper og andre softwareprodukter. Loven ligner veldig på den allerede veletablerte kjente forbrukerkjøpsloven. Hovedformålet med lovene må sies å være den samme, nemlig å gi forbrukere et utvidet rettighetsvern mot den normalt sterkere selvstendig næringsdrivende parten.
Uten å gå dypt inn i detaljene, må digitalytelsesloven stort sett sies å være en kodifisering og presisering av allerede eksisterende kontraktuelle prinsipper i norsk rett. Dette innebærer blant annet at du som forbruker kan kreve tilbakeholdsrett, prisavslag og heving av kjøpet dersom den digitale ytelsen ikke leveres i samsvar med avtalens forutsetninger.
Av litt mer spesifikke nyvinninger sammenlignet med tradisjonell forbrukerkjøpslovgivning, har digitalytelsesloven en bred forståelse av hva som regnes som «vederlag». Dette er viktig fordi loven bare gjelder digitale ytelser mot vederlag.
Ordet vederlag vil nok for de fleste hovedsakelig assosieres med penger. Etter digitalytelsesloven vil derimot også personopplysninger regnes som vederlag, forutsatt at personopplysningene brukes til noe annet enn utelukkende å levere den digitale ytelsen.
Veldig mange selskaper tjener penger på å samle inn personopplysninger om brukere, for eksempel gjennom videresalg av forbrukervaner.
Veldig mange selskaper tjener penger på å samle inn personopplysninger om brukere, for eksempel gjennom videresalg av forbrukervaner. Etter personopplysningsregelverket kan dette ofte være lovlig som følge av at forbrukere samtykker til bruken av personopplysningsregelverket, selv om ulovlig videreformidling av personopplysninger også er et utbredt problem. Personvernregelverket og GDPR må per dags dato sies i praksis å ikke gi et tilstrekkelig vern mot denne type bruk av personopplysninger.
Nå er det ikke sikkert at den nye digitalytelsesloven vil løse denne type personvernutfordringer, men loven viser i alle fall en rød tråd i hvordan EU tenker om personopplysninger – personopplysninger har en verdi. For den bevisste forbruker kan det nok også i praksis kanskje bli enklere å komme seg ut av en avtale der en software- eller applikasjonsleverandør bruker personopplysninger ulovlig, selv om dette nok var rettstilstanden også før digitalytelsesloven trådte i kraft.
Til slutt håndheves loven av Forbrukertilsynet. Datatilsynet er den som har hovedansvaret for håndheving av personvernregelverket i Norge. Dette er en omfattende jobb for et organ med begrensede ressurser. Det er etter vårt syn positivt at også andre tilsyn får utvidete muligheter til å håndheve personvernrelaterte temaer innenfor deres fagområde.
