AI-generert kunst – hva er de opphavsrettslige utfordringene?
Kunstig intelligens har for lengst gjort sitt inntog i flere kreative bransjer og teknologien kan blant annet skape kunstneriske bilder, skrive bøker og komponere musikk.
Den seneste tiden har særlig bildegeneratorer som DALL:E 2, MidJourney og Stable Diffusion vært hyppig diskutert i media. Hvilke opphavsrettslige utfordringer oppstår imidlertid når kunst og kunstig intelligens møtes? I denne artikkelen vil vi redegjøre kort for de to mest sentrale problemstillingene.
Den første opphavsrettslige problemstillingen finner vi allerede ved opptreningen av et kunstig intelligent system. For å kunne generere ny kunst, må algoritmene først lære av utallige mengder eksempler bestående av nettopp kunst- og bildedata (maskinlæring). Datagrunnlaget kan dermed inneha frembringelser som er opphavsrettslig beskyttet, og denne dataen skal videre mates inn i det kunstig intelligente systemet for opptrening. I denne forbindelse oppstår spørsmålet om man lovlig kan anvende vernede frembringelser på denne måten, herunder om det kunstig intelligente systemets prosessering av kunst- og bildedata krever opphavernes samtykke. Svaret beror på hva som skjer rent teknisk i en maskinlæringsprosess.
Det klare utgangspunktet er at det kunstig intelligente systemet ikke kan anses som opphaver til det maskinen skaper.
Enhver bruk av maskinlæring innebærer prosessering av data, og opphavsrettslig beskyttet treningsdata vil gjerne både kopieres og transformeres. Kopier av opptreningsdataen vil videre lagres i den «kunstig intelligente hjernen» og det vil kunne fremstilles utallige (midlertidige) eksemplarer av treningsdataen. Denne eksemplarfremstillingen er i utgangspunktet en del av opphaverens enerett, og krever således samtykke fra innehaverne. Åndsverkloven innehar imidlertid et unntak fra eksemplarfremstillingsretten i § 4, ved såkalte midlertidige eksemplarer. Vår oppfatning er likevel at det er høyst usikkert om dette unntaket får anvendelse. Den rettslige usikkerheten medfører at man bør utvise varsomhet med å anvende opphavsrettslig beskyttet datamateriale i opptreningen av kunstig intelligens.
Den andre sentrale problemstillingen kunstig intelligens reiser, er hvem som blir opphaver til det teknologien genererer. Det klare utgangspunktet er at det kunstig intelligente systemet ikke kan anses som opphaver til det maskinen skaper. Dette innebærer at maskingenererte verk ikke vil være beskyttet under åndsverkloven, med mindre de menneskelige aktørene har foretatt frie og kreative valg som gjenspeiles i den genererte frembringelsen. Frie og kreative valg kan foreligge både i input- og output-stadiet av en kunstig intelligent skapelsesprosess. De menneskelige aktørene kan foreta valg av verk og data som utgjør datasettene til opptreningen av den kunstige intelligensen. Videre kan det foreligge menneskelig modifisering og bearbeidelser i etterkant av den kunstig intelligente genereringen.
Felles for disse bidragene er at nettopp samspillet mellom de menneskelige aktørene og den kunstige intelligensen, kan skape vanskelige opphavsrettslige vurderinger. Begrunnelsen for dette er at bruken av kunstig intelligens kan gjøre det vanskelig å identifisere den menneskelige kreative innsatsen i den maskingenererte kunsten. Dermed er det usikkert hvilket reelt beskyttelsesomfang gjeldende regelverk gir for slike frembringelser.
De opphavsrettslige utfordringene må i dag løses av gode kontrakter, som etter vårt syn vil være avgjørende for å motvirke fremtidig dissonans mellom utviklere og opphavere!
