Mer strategi og digitalisering på vei fra distriktdepartementet

I dag kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre og kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik at de skal lage en helhetlig digitaliseringsstrategi for Norge. I pressemeldingen viser de til at Norge ikke har hatt en helhetlig digitaliseringsstrategi siden Digital Agenda 2016.

Tja. I foregående regjering hadde vi om ikke annet en digitaliseringsminister, vi fikk en datasenterstrategi, og en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Denne regjeringen skal videreføre datasenterstrategien, og arbeider med en strategi for digital inkludering. I tillegg hadde den en e-id-strategi til høring sist høst, som antagelig er det første vi får se det endelige resultatet av.

Mens de to første er skjøvet utover i tid, skal sistnevnte strategi etter hva Computerworld erfarer være like rundt hjørnet. Antagelig legger arbeidet med sikker elektronisk id også føringer for flere sider av digitaliseringsarbeidet.

Uansett. I år og neste år skal denne regjeringen for alvor sette preg på digitaliseringen av Norge gjennom flere sentrale strategier. Det blir spennende å se hvor mye av strategiene som farges av politikk.

Sigbjørn Gjelsvik legger vekt på at digitaliseringsstrategien skal bidra til å skape arbeidsplasser og grønn omstilling. Han har ved flere ganger vært tydelig på at den veksten og verdiskapningen skal skje i hele Norge.

Men skal vi dømme etter regjeringens tiltredelseserklæring, og grepene den har tatt så langt, tyder lite på at regjeringen ønsker at den veksten skal skje i it-konsulentbransjen.

Norsk it-bransje sysselsetter mer enn 100.000 mennesker. Svært mange av dem jobber i det som kalles konsulentbransjen. Kompetansen deres er en knapphetsvare, og det er kamp om de beste hodene. Det har ført til press på lønninger og goder, og en lang periode med svært gode tider i bransjen.

Kanskje er det på tide med en korrigering – i så fall har regjeringen tatt grep god tid i forkant av strategiene sine. Både når det gjelder begrensninger på bruk av innleide konsulenter, som trådte i kraft i april, og den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgift for inntekter over 750.000 kroner. Begge deler har gitt landets konsulentsjefer en spennende nøtt.

I de fleste standardavtaler står det at skatter og avgifter belastes kunden. Men hvis en konsulent leies ut på prosjekt til kunde A første halvår og kunde B i andre, hvem skal da belastes den ekstra arbeidsgiveravgiften? Er det billigere å kjøpe konsulenttjenester i januar enn i desember? Eller skal det bare tas av bunnlinjen til konsulentselskapet? I disse dager går kalkulatoren varm flere steder.

Når det gjelder innleie av en it-konsulent, skal ikke det pågå i mer enn tre år. Med mindre det er en del av en enterprise – eller et klart definert prosjekt. Det er den andre nøtta det snakkes om blant konsulentsjefene om dagen. Betyr det noe i praksis, eller er det bare endring av avtaletekster.

Uansett er det synd at det heter it-konsulent og ikke bare it-arbeider. Det er ingen som krever at regjeringsbygget skal reises av faste ansatte. Eller at driften etterpå ikke kan leies inn fra et vaktmesterselskap. Men fagfolkene som behøves for de jobbene, er tross alt ikke konsulenter. I motsetning til fagfolkene som jobber med it.

Vi går uansett mot spennende tider i norsk it-bransje. I løpet av et års tid, skal vi for alvor få se føringer og grep i it-strategiene fra departementet som en gang hadde digitalisering i tittelen.

Men først må de faktisk legges frem.