Gode rammer for digitalisering og kunstig intelligens

Digitalisering og kunstig intelligens har potensial til å løse store samfunnsutfordringer og forbedre velferdssamfunnet. Bedre helsetjenester og bedre ressursutnyttelse er bare to eksempler.

Men vi skal ikke være blinde for at ny teknologi også gir utfordringer. Mange er redde for at kunstig intelligens viderefører og forsterker eksisterende fordommer. Generativ KI kan brukes til å manipulere folk, og kanskje true demokratiske prosesser. Det er viktig at store språkmodeller blir trent på norsk språk og kultur, men samtidig er det forståelig at de som eier rettigheter til åndsverk ønsker å få kompensert når deres tekster eller bilder brukes til å trene KI-modeller.

Jeg er opptatt av at vi må ramme inn utvikling og bruk av KI på en god måte. Jeg er spesielt opptatt av at vi må vite om det vi ser eller hører er laget av et menneske eller en algoritme. Derfor har jeg sagt at regjeringen vil vurdere merking av KI-generert innhold.

Jeg registrerer at mange er opptatt av regulering av kunstig intelligens. I Norge har vi gjennom mange år jobbet systematisk for å gjøre lovene våre så teknologinøytrale som mulig, nettopp for at vi skal slippe å endre lovene hver gang det kommer en ny teknologi. Selv om det er krevende utfordringer på enkelte områder, slik som åndsverk, så mener jeg at de lovene vi har står seg godt i møtet med KI.

Samtidig er det ikke tvil om jussen kan oppleves krevende for en virksomhet som vil ta i bruk KI. Hvordan skal man gå fram i praksis for å sikre at en løsning ikke diskriminerer? Hvordan lage løsninger som er tilstrekkelig transparente? Jeg tror ønsket om regulering i like stor grad kan være et ønske om veiledning.

Derfor er jeg glad for at Digitaliseringsdirektoratet allerede er godt i gang med å utvikle god og konkret veiledning på KI. Jeg vil også trekke fram Helsedirektoratet, som tilbyr KI-prosjekter i helse og omsorg med én-til-én-veiledning med jurister på tvers av etater og regelverk. Datatilsynet har i flere år hatt sin egen regulatoriske sandkasse for KI og personvern. Denne har gitt mye nyttig kunnskap om hvordan personvernregelverket treffer utvikling og bruk av KI.

Regjeringen har i år satt i gang arbeid med en helhetlig digitaliseringsstrategi, som også skal omfatte KI. Jeg mener det er helt nødvendig å se det i sammenheng. Etter planen legges den fram neste sommer.

Parallelt med strategiarbeidet jobber vi med å se på hvordan EUs nye lov om kunstig intelligens – KI-forordningen – vil påvirke Norge, og hvordan den kan innføres her. Det skal vi gjøre raskt, og på en sånn måte at norske bedrifter konkurrerer på samme vilkår som bedrifter i resten av Europa. Derfor mener jeg vi må se vårt regelverk i sammenheng med denne prosessen. Strenge, nasjonale regler akkurat nå, vil kun påvirke innovasjonskraften til næringslivet.

Kunstig intelligens og digitalisering er grenseoverskridende. Derfor er jeg opptatt av at Norge deltar i viktig internasjonalt arbeid for etisk og ansvarlig utvikling og bruk av KI. Vi jobber blant annet med EU, OECD og Europarådet. Slik kan vi bidra til at våre verdier påvirker den internasjonale utviklingen på dette viktige området.

Med digitalisering kommer en omstilling som vil påvirke oss alle. Det vil åpne seg store muligheter og nye utfordringer. Det er jeg trygg på vi skal håndtere på en god måte.