Løgn, forbannet løgn, statistikk og klimaregnskap

At verden står overfor en utfordring på klima og miljø er rett og slett ikke til å tro. I hvert fall ikke hvis man leser det økende antallet glossy såkalte Sustainability Reports, som inneholder og oppsummerer klimaregnskapet til store og små bedrifter. Alle virksomheter med respekt for seg selv har snart en slik. De byr på tall og fargerike grafer, gjerne illustrert med bilder av regnskog, truede dyrearter, vindmøller, eller vakker urørt natur.

I klimaregnskapet er de aller fleste karbonnøytrale (eller de skal straks bli det). Minst. For mange skal faktisk bli karbonnegative. I god tid før resten av verden skal nå to-graders-målet. Det er mildest talt påfallende lesing, tatt i betraktning av at de globale utslippene bare øker. It-bransjen står for eksempel for like store utslipp som flytransport globalt, dog forutsatt at man søker informasjon andre steder enn i klimaregnskapene til aktørene i bransjen.

Det er noe som skurrer, og man skal ikke dykke langt ned i materien for å se åpenbare problemer. Tradisjonelle regnskap er regulert av strenge lovverk og rapporterings-standarder. Det gjør tallene harde, pengene kan bare brukes en gang, også gjennom verdikjeden. Foreløpig mangler dette i klimaregnskapene. Standarder er på vei, men det er ennå stor frihet til å velge beregningsmodeller og framstillinger ut fra hva som passer. Dessuten er rapporteringen begrenset til enkeltbedrifter. Det tas i liten grad hensyn til hele verdikjeden. Det åpner for mye moro med tall.

Sett at en bedrift etablerer et datarom vegg i vegg med et vannkraftverk. I praksis inneholder energien som brukes til kjøling ikke ett eneste elektron som kommer fra noe annet enn vannkraft. Men ikke i klimaregnskapet. Der får bedriften et karbonavtrykk tilsvarende en beregnet andel skitten importert kraft i det norske strømnettet som helhet. Vel å merke hvis de har kjøpt opprinnelsesgaranti. Har de ikke gjort det, er karbonavtrykket andel skitten energi fratrukket alt det er kjøpt opprinnelsesgaranti for. Et vesentlig høyere karbonavtrykk.

Uansett er det et avtrykk bedriften kan kvitte seg med i klimaregnskapet. De kan levere energi i form av spillvarme, som andre kan bruke til oppvarming. Den energien kan trekkes fra i regnskapet, og nå er bedriften likevel karbonnøytral. Fjernvarmen kan inngå som grønn energi i klimaregnskapet til mottakeren. Var den opprinnelig produsert med skitten energi, hadde karbonavtrykket vært borte nå.

Slik kan karbonavtrykk oppstå og fordufte omtrent som høytrykk og lavtrykk i lufta. Hva skjer for eksempel når staten kjøper opprinnelsesgaranti på energien som elektrifiserer plattformene i Nordsjøen? Da økes karbonavtrykket for strømforbruk uten opprinnelsesgaranti, siden balansen i markedet endres. Uten at forbrukene nødvendigvis har gjort noe for å bli mer skitne.

Vi har bare en planet, og det haster med å ta mer hensyn til den. Klimarapporter og -regnskap er viktige verktøy, og moderne it har alt vi trenger for å tegne riktige og nøyaktige bilder av virkeligheten. Også på tvers av verdikjeder. Men forpliktende og gode rapporteringsstandarder må på plass så snart som mulig. Uten dem kan den rike verktøykassa like gjerne brukes til skjønnmaling. Et verktøy for å toe våre hender, skyve bort ansvar, og lure oss til å tro at vi ligger mye bedre an enn vi faktisk gjør. Spørsmålet er om vi har tid til det.