Diskriminering, kunstig intelligens og andre utopier

Alle som har forsøkt å bruke ChatGPT eller tilsvarende verktøy har fått føle på kraften i kunstig intelligens. Det må ikke herske tvil om at kunstig intelligens vil automatisere arbeid, og gjøre datasystemer mer intuitive og enkle å bruke.

Spørsmålet er hvor mye vi kan bruke dette fantastiske verktøyet til, samtidig som vi sikrer oss mot at systemet gjør fatale eller svært uheldige feil. 

Svaret om dagen er å regulere og veilede slik at teknologien blir rettferdig og ikke-diskriminerende. Men er vi de rette til å gjøre det? Kan vi skape en teknologi som ikke diskriminerer all den tid vi diskriminerer selv? Med mer eller mindre overlegg?

– Medisinsk vitenskap har diskriminert kvinner i tre tusen år, helt uten kunstig intelligens, sa venstres Alfred Bjørlo da Likestillingsombudets veileder for utvikling av ikke diskriminerende kunstig intelligens ble presentert tidligere i uka.

For noen år siden ga den britiske journalisten Caroline Emma Perez ut boka «Invisible women», som dokumenterer kjønnsskjevhet i store data opp gjennom tidene. Resultatet er at vi har skapt en verden designet for menn.

Underveis er vi blinde for det samles data som ikke er representative, men vi bruker dem likevel som fakta. Men det stopper ikke der. Fakta blir ikke sannhet før det settes i kontekst. Det gjelder absolutt alt. Selv helt grunnleggende ting som tid og rom er avhengig av observatøren, ifølge Einstein. Menneskelig kontekst er om mulig enda mer utfordrende.

Forsøk å tolke amerikansk politikk gjennom øynene til både Fox News og CNN. Når begge kanaler dekker etterspillet etter stormingen av kongressen, eller de pågående rettssakene mot Donald Trump, er det vanskelig å fatte at de i det hele tatt befinner seg i samme land. 

Følger man CNN i sosiale kanaler, dukker ikke informasjon fra Fox opp noen steder, og motsatt. Slik sementeres forskjellige sett med sannheter og usannheter. I en verden med overflod av data, blir det enkelt å velge fakta med utgangspunkt i sannheten man ønsker. 

Vi trenger ikke å krysse Atlanterhavet, her på berget skjer det også. Bor man i Kristiansand er sannheten at kommunen ønsker å forbli sammenslått, er man fra Søgne er sannheten at kommunen ønsker å gjenoppstå.

For å skape en kunstig intelligens som ikke diskriminerer er ikke teknologien problemet. En veileder kan gjøre oss mer bevisste. Men den virkelige utfordringen er mangelen på kollektiv sannhet i en verden som blir stadig mer polarisert.

Generativ kunstig intelligens er potent og kraftfullt, og rir høyt på en hype-bølge akkurat nå. Derfor stiller vi kanskje for store forventninger til teknologien. Eller er muligens er problemet at vi stiller for store forventinger til oss selv.