Kjekt å ha 2.0

Vi husker alle den festlige sangen til Øystein Sunde, som harselerer over hvordan vi tar vare på alt mulig rart. Han bruker seg selv som eksempel. Han har bærbar faks, bærbar pc, bærbart barskap og bærbar wc. En hel bil som blir anskaffet som delebil, bare for å finne ut at det som var i stykker på delebilen er akkurat det samme som er i stykker på den han hadde fra før. Så begge to står og ruster i hagen.

I den digitale verden tar vi også vare på alt. Hver bokstav, hvert mellomrom, hvert punktum og komma i alle versjoner av alle word-dokument. Tusener på tusener av bilder. Alle eposter. Samtalelogger på sosiale medier. Fire versjoner av den kjempetunge powerpoint-presentasjonen vi endte opp med ikke å få bruk for. Hele epost-diskusjonen der presentasjonen gikk fram og tilbake i prosjektet, mens den ble finpusset. Produksjonsdata fra gamle systemer. I formater og arkitekturer ingen forstår noe av lenger. Vi sparer på alt. På servere i skyen, fordi der er det god plass. Hvem vet – kanskje får vi bruk for det også en vakker dag.

Problemet til Øystein Sunde oppstår den dagen han faktisk får bruk for noe fra garasjen eller loftene. Det kan være en en spesiell sag, eller kanskje en ubrukt festebrakett fra et IKEA-møbel. Han aner ikke hvor han skal starte å lete, eller finne det. Så han kjøper heller nytt. Potensiell gjenbruksverdi på garasjen og loftene reduseres i takt med at haugen vokser. Den blir et verdiløst miljøproblem, fordi den også inneholder materialer som skulle gått inn i sirkulærøkonomien. Ingenting er sortert på vei inn, ren søppel er ikke skilt fra verdifulle ressurser. Haugen med ting er ikke laget for å bli satt i arbeid. Den bare er der.

Det sies at data er det nye gullet. At det representerer en verdi, som kan deles, brukes, og utnyttes av kunstig intelligens. Vel å merke hvis dataene kan settes i arbeid. Så lenge de bare er der, akkurat som innholdet i garasjen til Øystein Sunde, er de bare kjekke å ha. Stadig flere røster sier jobben med å skape verdi med kunstig intelligens, starer med å få orden på data. Det er ikke sikkert at kunstig intelligens kan fri oss fra ryddejobben. Kanskje krever kunstig intelligens at i hvert fall noe rydding er gjort først. I det minste at ren støy er skilt ut fra data.

Uansett skaper data først verdi når de settes i arbeid. Ikke før. Men det er flere gode grunner til å rydde, enn bare å skape verdi. For det er ikke bare fysiske skraphauger i garasjer og loft som utgjør et miljøproblem. Hver byte som lagres i skyen har også et karbonavtrykk. Og selv om vi leier lagringsplass i gigabyte eller terabyte, er det hver eneste byte som lagres, som til syvende og sist koster penger.

Uten orden, risikerer man at lageret taper verdi for hver nye byte som legges til. At lageret koster mer for hver nye byte som lagres. Og at det skader miljøet mer for hver nye byte som lagres.

Så kanskje er det på tide å lytte på gode råd, og rydde litt? Både på jobb og på privaten? Er for eksempel dette en helg vi kan slette litt i fotoarkivet? Eller orker vi ikke, fordi haugen med bilder allerede har blitt for stor?

God helg.