Kunstig intelligens og språkets makt

Språk er makt. Det vet politikere, kommunikasjonsrådgivere og andre som er flinke til å snakke for seg. Klar tale gjør det enklere å forstå vanskelige ting. Standpunkt i saker blir tydeligere, men man kan også dekke over både manglende kunnskap og ubehagelige sannheter. Det er bare å bruke strategisk retorikk , velvalgte budskap, og gjenta de riktige ordene så ofte man kan.

På sett og vis lar vi oss manipulere av det som snakker godt for seg. Det er tillitsvekkende, vi har lett for å tror på ting som blir forklart med god tale og klart språk. Det er akkurat dette de store språkmodellene virkelig er eksperter på: Godt språk. Står vi i fare for å bli blendet av at den kunstige intelligensen snakker godt for seg?

To av landets fremste eksperter på fagfeltene kunstig intelligens og fremtidsteknologi, Inga Strümke og Yngvar Ugland, har siden Arendalsuka hatt en brokkoli med hverandre.

(Nerdehumor følger: Under Arendalsuka spurte Yngvar: «Hva er det motsatte av en beef for jeg har en sånn med Inga?» De to falt ned på at det måtte være en brokkoli, for som Inga sa: «Det er mye mer bærekraftig enn å ha en beef med noen».  Uansett var bakgrunnen at tittelen på boka hennes antyder at maskiner tenker, mens Yngvar mener det i virkeligheten handler om anvendt statistisk analyse).

At brokkolien handler om enighet kom klart til uttrykk under DNB sin NXT-konferanse. Der hadde Yngvar invitert Inga på scenen til en samtale om kunstig intelligens. Ekspertene er samstemte. De store språkmodellene handler i bunn og grunn om statistisk analyse. 

Men så var det dette med at språk er makt, da. Det er all grunn til å tro at tittelen «Maskiner som tenker» selger flere bøker enn noe i retning av «Anvendt statistisk analyse». Vi som lesere kjøper både boka og premisset på forsiden – selv om det står inni boka at premisset strengt tatt ikke holder.

Den kunstige intelligensen bruker avansert statistikk for å regne ut hva som skal være neste ord. Men den aner jo ikke hva den faktisk snakker om. Det må jo bety at den babler. Veldig treffsikkert. Litt som en kalkulator. Den er et fantastisk verktøy for å regne, men den forstår jo ikke matematikk. 

Generativ kunstig intelligens åpner en helt ny verktøykasse, som det er viktig å forstå. Det kommer i form av co-piloter og som del av standard programvare. Det vil hjelpe oss, og forandre, forenkle og berike arbeidsprosessene til de som bruker teknologien. I AI-debatten på Peopletech tidligere i uka, fikk vi høre hvordan en offentlig etat som Skatteetaten og MeyerHaugen fra rekrutteringsbransjen for lengst er i gang med å se på konkrete anvendelser. 

Vi må forholde oss til at dette kommer. Men vi må ikke glemme at maskinene faktisk ikke tenker. Vi må ikke la oss blende av en lynrask digital assistent som sjarmerer med veltalende formuleringer og treffsikre analyser. Til syvende og sist handler det om hvilke data den slippes løs på.   

Hvis du bruker en co-pilot til å forstå dataene dine, og du har samlet alt du finner av konkurrentinformasjon, er det ikke sikkert du får de svarene du trenger til kundemøtet du skal forberede.

Selv om argumentene dessverre kan være veldig overbevisende.