Trusselen er at vi ikke ser mulighetene

Vi som både har sett det på nært hold og vært med på det mange nok ganger før, kan ta et par skritt tilbake og se et velkjent mønster. Hypen bygger seg opp og vi lurer på når den topper seg. Hvis jeg skulle skyte fra hofta ville jeg sagt at vi ikke er langt unna. Men jeg har vært ute for mange vinternetter til at jeg faller for fristelsen, selv med pistolen ladd, usikret i slira.

På tross av hype er det mye substans. Selv om frykten for en altutslettende AI er svært overdrevent, er den sunne skepsisen helt på sin plass. Den største trusselen er imidlertid at vi ikke ser mulighetene som ligger bak.

Ikke misforstå, regulering må til. Og personvernmaksimalister som meg har mast i snart to årtier om at vi gjennom å gi bort alle våre data til en håndfull tech-giganter har gitt bort vår egen selvbestemmelsesrett. Forskjellen er at nå brytes oligarkiet og «alle» har tilgang til algoritmenes anvendelser. Derfor ønsker jeg de store språkmodellene velkommen, men samtidig er vi langt flere som nå roper på regulering.

Vi ville aldri ha sluppet løs private aktører innen for eksempel helse, romfart eller for den saks skyld, min egen bransje, bank og finans, på den måten som datadrevne algoritmer har fått lov til. 

Når vi får på plass den nødvendige regulatoriske grunnmuren er det tre pilarer vi bør bygge rundt AI:

1. Forbedre kvalitet og optimalisere drift
2. Økt innovasjonsevne og økt kundeattraktivitet
3. Moonshots: ukjente muligheter som vi kan leve av når 1 og 2 er utdatert

Den første er «AI Last» og den siste er «AI First». 2 blir det verste av begge verdener.

Det er mye optimalisering å hente ved å sette strøm på papir. Det er det også ved å sette AI på papir. Altså AI-fisere det vi allerede gjør. Da erstatter vi enda flere mennesker med maskiner slik at velstandsøkningen i verden kan fortsette og menneskene kan gjøre flere jobber og oppgaver lenger opp i verdikjeden.

Jeg ønsker dette velkommen, på samme måte som vi har automatisert bort mennesker med robotgressklippere, automatisert bort regningsbetaling over skranke, automatisert skipsnavigasjon, og snart kanskje også automatisere bort taxisjåfører. Vi er også i ferd med å automatisere bort språket. Det gir nye muligheter uten å sette AI på papir. Vi må også tenke AI First, og ikke bare AI Last.

Utfordringen med mange moonshots er at vi ikke vet hva vi ikke vet. Men det betyr ikke at vi ikke må tørre å eksperimentere. Pilar 1 og 2 gav oss raskere brevduer. Pilar 3 gav oss telegrafi.

Det er vanskelig å gjette på hvor moonshotsene lykkes, men det er i alle fall ikke innenfor områder vi ikke eksperimenterer. Jeg vil peke på tre områder hvor jeg er særlig optimist:

1. Det er ikke nok programmere i verden. Jeg tror parprogrammering med AI kan øke produktiviteten betydelig til de vi allerede har og at flere som ikke er utdannet programmerere kan gjøre enkel hverdagsprogrammering med AI
2. Det er ikke nok lærere i verden til å løfte den tredje verden opp på samme kunnskapsnivå som hos oss. Jeg tror AI kan bidra med et betydelig løft
3. Det er ikke nok helsepersonell i verden til å dekke behovet. I tillegg til at punkt 2 også gjelder for helsepersonell, tror jeg at mange flere kunne gjort en god jobb med en Dr. AI tilgjenglig for en «second opinion»

Selv om ChatGPT har automatisert språk, så er det fortsatt masse rom for menneskelige egenskaper som empati, samarbeid, refleksjon, kritisk tenking og å skape tilhørighet.

Tenk bare: Når ChatGPT har blitt best i verden på å gjette neste ord i setningen, med andre ord, på å skrive linjene i teksten, hvem skal da lese mellom linjene?