La oss bruke påsken til å møtes på ordentlig igjen

Den beste måten å forstå en utvikling som går sakte, er å være borte fra den en stund. Tanter og onkler som bare ser barnet til jul og påske, ser en helt annen vekst enn foreldrene. Litt sånn: – Jøss, så stor du har blitt, sist vi møttes rakk du meg bare hit.

Hver påske har The Gathering, eller bare TG, fylt opp Vikingskipet med unge it-nerder i et gigantisk fellesskap av mer eller mindre likesinnede. Mye handler om gaming, og aktiviteten ligner mye på det de gjør når de gamer og henger sammen på nett hjemme.

Men TG har vært noe mer for de unge entusiastene. Det har vært en arena for å møte andre på ordentlig. I det virkelige liv. Vise fram hvem de virkelig er, og hva de kan. Selv om de kjenner folk gjennom spill og chat, gir det ekstra verdi å møtes fysisk. Eller i det minste var det sånn. Nå er påmeldingen mer enn halvert. Kanskje fordi de unge ikke gidder å reise, eller kanskje bare fordi de ikke ser verdien av et ordentlig møte.

Utviklingen startet kanskje i det små allerede før pandemien. I toppårene 2016 og 2017 hadde festivalen ifølge Wikipedia 5.500 deltakere og var utsolgt, de siste årene før pandemien var kapasiteten redusert til 5.000. Så var det pandemi. Etter den er tallet nedjustert til 2.000.

Spørsmålet er om det vi ser er resultat av en utvikling som egentlig går sakte, eller har det skjedd noe med oss siden sist? Er det til og med noe vi bør ta tilbake?

Det er ikke tvil om at teknologien for virtuelle møter har blitt mye bedre. Det var, for å si det forsiktig, helt nødvendig under pandemien. Gjennom den har vi brukt teknologi for å holde hjulene i gang, og det virtuelle har blitt mye bedre underveis. Men den forbedringen bør ikke være et motiv for å redusere verdien av fysiske møter.

Virtuelle møter er mye mer praktiske enn fysiske. Vi trenger ikke å dra noe sted. Vi kan bare bli sittende der vi er, og trykke på en knapp for å komme i gang. Vi blir mer effektive og rekker mer, men verdien av hvert enkelt møte er mindre. Hvis vi bytter ut alle fysiske arenaer med digitale blir verden fattigere – ikke rikere.

Den synkende populariteten til TG reiser på mange måter spørsmålet om hva vi har lært barna gjennom pandemien. En hel generasjon unge har blitt avskåret fra fysiske møter gjennom flere viktige år av sine liv. De trenger kanskje å oppleve at innsatsen som kreves for å møtes fysisk, faktisk gir en verdi. Påsken er en suveren arena for å lære det bort. Til å være fysisk til stede fullt og helt sammen, i stedet for å synke ned bak en skjerm og være hver for oss.

Det krever imidlertid at vi gjør noe selv for å skape verdien. Ikke bare la underholdningen være et tastetrykk unna. Kanskje vi skal gjøre den ekstra innsatsen denne påsken. Kanskje vi trenger å gjenreise verdien av å møtes på ordentlig, og gå foran med et godt eksempel som voksne.

God påske.