Norge skal visst slepes baklengs inn i framtiden

Vi må snart spørre oss om vi har fått en regjering som ikke evner å ta inn over seg at store endringer i verden drives av teknologi. Heller ikke at vi akkurat nå står midt i to større teknologiskifter som vil legge helt nye premisser, og skape enorme mulighetsrom i tiden som kommer. Akkurat hvordan vet vi ikke, men hvis vi skal være med å styre eller sette agenda, må vi melde oss på nå. Ikke bli slept motvillig inn i en utvikling vi uansett må forholde oss til om noen år.

Det sentrale spørsmålet er om vi skal bruke teknologi for å organisere oss på nye måter, eller om vi skal bruke teknologi for å opprettholde eksisterende organisering. Vår regjering synes å være innstilt på det siste. Hvorfor de prioriterer som de gjør, er en gåte.

Se bare hva som skjer, og ikke minst hva andre gjør på de to mest sentrale områdene nå: kunstig intelligens og kvantedatamaskiner.

Kunstig intelligens er i ferd med å snu opp ned på hva informasjonsteknologi kan gjøre. Hvem som helst ser det tydelig med generiske tjenester som Chatgpt, Midjourney, Bing eller Bart. Tidligere i uka introduserte Salesforce Einstein Gpt, som er en spesialisert tjeneste for kundebehandling. Den kunstige intelligensen kan generere mer eller mindre ferdige utkast til proaktive og reaktive utspill og svar, i naturlig tekst, basert på konkret innsikt i enkeltsaker.

Dette er bare starten, det kommer til å komme mer. Mye mer. For potensialet er enormt. Men tenk hva denne typen teknologi, brukt på riktig måte, kan gjøre for å underlette rutinearbeid og effektivisere byråkrati i offentlig sektor.

Men alt krever regnekraft. Og her kommer et generasjonsskifte til. Over hele verden pågår det et kappløp med forskning på kvantedatamaskiner. Som kan levere eksponentielt mer kraft enn dagens teknologi.

Bedrifter ser dette, og mange nasjoner gjør det samme. De satser. De vil være med, og ha en hånd på rattet i utviklingen. For å ha kunnskap og forståelse på plass når teknologien skal bidra til å endre samfunnet.

Vi skrev tidligere i uka hvordan Storbritannia setter av milliardbeløp for å bli en stormakt, Tyskland satser mer og i Frankrike støttes forskning på dypteknologi. Det jobbes med programmer for å investere i forskning, ta posisjon og finne måter å utnytte teknologi for å skape samfunnsgoder.

For vår regjering er noe av det viktigste som skjer akkurat nå å gjenopprette gamle kommune- og fylkesgrenser. Det er visstnok et sentralt grep for å kunne levere tjenester med høyere kvalitet til en lavere kostnad framover.

Man kan si seg enig eller uenig i de nye grensene som ble satt. Men verken de gamle eller nye grensene vil løse utfordringen vi står i om ti eller tyve år. Opprinnelsen til organiseringen er gammel – fra en tid med helt andre behov knyttet til fysiske avstander. Da notarius og embeder måtte være nært. Det skulle tross alt skrives i hovedbøker, signeres og bevitnes fysisk. Ved personlig oppmøte. Med hest og kjerre som det mest effektive transportmiddelet.

Morgendagens utfordringer må baseres på morgendagens muligheter og morgendagens teknologi. Vi må adressere morgendagens utfordringer – for eksempel digitalt utenforskap, hensyn til energiforbruk, miljø og klima.

Der andre nasjoner oppretter departement og strukturer for å møte teknologiutviklingen har vår regjering kuttet posten digitaliseringsminister. I Norge virker det – dessverre – som at ny teknologi først og fremst er noe som skal benyttes for å opprettholde utdaterte organisasjonsmodeller.