Vestlig it-bransje skyter med løskrutt
LEDER: Teknologigigantenes exit fra Russland er mer symbolsk enn rammende.
I den siste ukas konstante strøm av nyheter om selskap som trekker seg ut av, eller terminerer forretning med Russland finner vi også teknologigigantene. Eksemplene står i kø: Microsoft stanser alt nysalg, Oracle stanser all sin virksomhet der borte, forskningssamarbeid fryses, noen selskap legger ned kontorer og sier opp ansatte i Russland.
It-bransjens flukt fra Russland ser imponerende ut ved første øyekast. Men i realiteten betyr grepene vi har sett så langt svært lite. Faktisk er det vanskelig å se hvordan de skal ramme russisk næringsliv i det hele tatt. I hvert fall på kort sikt, og jo lengre man venter dess bedre tid vil russerne ha på å omstille seg.
Kraften og potensialet som ligger i skyen handler om alt annet enn fysiske kontorer eller ansatte. Den handler om tilgangen til applikasjoner og datakraft. Det siste innen maskinlæring, kunstig intelligens, avanserte analysefunksjoner og tilgang til og bruk av stordata. For ikke å snakke om alle tenkelige former for forretningsapplikasjoner. Leveranser i skyen er verken avhengig av et Russland-kontor eller at det finnes ansatte i landet.
Ingen av de store teknologigigantene har offentliggjort signaler omkring sine eksisterende leveranseforpliktelser. Det betyr i så fall at alt som har rullet og gått tidligere kan fortsette som før. Eksisterende russiske kunder har full mulighet til å forsyne seg med det siste innen vestlig teknologi så mye de vil.
Plattformene til de store skyleverandørene huser sentralnervesystemene i dagens moderne forretningsliv. En betydelig del av russisk næringsliv, ikke utenkelig også offentlig forvaltning, bruker vestlige skytjenester av forskjellige slag. Mange leier forretningssystemer som tjenester derfra. ERP-systemene, HR-systemene, e-post og samhandlingsplattformene, datalagrene, for å nevne noe.
Et virkelig lammende grep ville være å skru igjen krana for all leveranse av plattform og tjenester til russiske entiteter fra vesten. Det ville sendt berørte deler av russisk næringsliv og statsforvaltning tilbake til skrivemaskiner og gjennomslagspapir over natta. Det ville være et grep på linje med beslag av kapitalbeholdninger og eiendeler, eller forbud mot olje- og gassimport.
Så langt er det lite som tyder på at teknologigigantene tør å skru igjen det. Kanskje er de avhengige av et pålegg fra myndighetene for å løpe fra leveranseforpliktelser og stenge kranene helt. Det er vanskelig å bli klok på, fordi ingen fra de store teknologiselskapene vil snakke om temaet.
I lys av potensialet er tiltakene fra vestlig it-bransje så langt skudd med løskrutt. Kanskje er det et tegn på hvor viktig informasjon og datakraft har blitt. At det å stenge Russland ute fra tjenestene er verre enn å stenge dem ute fra pengene.
I så fall er nok den største bekymringen hva et slikt skritt kan framprovosere av motreaksjon fra russisk side.