Hvordan lykkes med designdrevet arbeid i teamet ditt

Teresa Torres bruker begrepet «Continuous discovery habits» for å beskrive fokuset på kontinuerlig forbedring. I boken med samme navn forklarer hun hvordan man gradvis kan innføre disse vanene. Enten du kaller det oppdagelse (discovery, på engelsk) eller forbedringer, så er «kontinuerlig» det sentrale begrepet. Jeg liker å bruke «forbedring» fordi det er enklere å forstå for dem som tilpasser seg en produktmentalitet, eller som ikke er kjent med den spesifikke terminologien.

Kontinuerlig forbedring handler om å omfavne usikkerheten og utfordre antagelser. Kun med samarbeid og ulike perspektiver kan vi stille oss de riktige spørsmålene og utforske mulige svar.

Det vakre med kontinuerlig forbedring er at det krever samarbeid, som fremmer samhandling mellom ulike disipliner og dermed bringer mangfoldige perspektiver til bordet.

Hvorfor er kontinuerlig forbedring verdifullt?

Fordi det fungerer! Store selskaper som Apple, Tesla, Facebook og Spotify viser hvordan kontinuerlig forbedring og sterk designpraksis kan bidra til suksess. Økonomiske data underbygger dette: Selskaper i øverste kvartal av McKinsey Design Index (MDI) viste 32 prosent høyere inntektsvekst og 56 prosent høyere totalavkastning til aksjonærene (TRS) sammenlignet med sine bransjekolleger. Dette viser tydelig de økonomiske fordelene ved å prioritere design og kontinuerlig utvikling.

Store bedrifter organiserer tverrfaglige team med minst en designer, en utvikler og en tester. Denne kombinasjonen er essensiell for å skape verdi for kundene. Hvorfor? Fordi disse tre har ulike perspektiver, bakgrunn, tankesett som skaper diskusjon og nye kreative og funksjonelle løsninger. Produktene som lykkes, har én designer, supplert med ledere som myndiggjør og oppfordrer tverrfaglige team til å utforske og feile på veien.

I tillegg består teamet av utviklere som fokuserer på den tekniske gjennomførbarheten, i tett dialog med designere som sikker brukerfokus. Dette fører igjen til bedre resultater for produktet.

Kontinuerlig forbedring handler om å utfordre eksisterende løsninger, bekrefte at de fungerer, og kontinuerlig utforske nye tilnærminger inntil problemet er løst. En avgjørende faktor i dette arbeidet er designerne, som sikrer at løsningene blir intuitive og forståelige for sluttbrukerne. Utviklere og prosjektledere kan i isolasjon skape teknisk gode løsninger, men disse har liten verdi dersom brukerne ikke har behov for løsningene eller misliker dem. Vi ser gang på gang at gode designløsninger dominerer markedet, selv når de ikke nødvendigvis er teknisk overlegne, fordi de skaper en bedre brukeropplevelse.

Tech-bransjen blir sterkere i Norge når det reflekterer tverrfaglighet. Dette handler ikke bare om konkurranse mellom ulike yrker eller aktører, men om samarbeid og å bygge en bransje der tverrfaglighet er en styrke, og det er plass til alle.

Vipps er et godt eksempel på hvordan tverrfaglighet og fokus på brukeropplevelse skaper suksess. Med 4,4 millioner brukere i Norge og totalt 11 millioner i Norden, er det intuitive grensesnittet en nøkkelfaktor som gjør appen enkel for alle å bruke.

Andre gode eksempler i Norge er Finn.no, Ruter og Kahoot og Remarkable. De to siste har oppnådd internasjonal suksess. Suksesskriteriene ligger i brukersentrert design og tverrfaglig samarbeid som støtter selskapets visjon og strategi.

Tre ting som bør være tilstede for å lykkes

1. Tverrfaglig input fra kjerneteam (produktleder, designer og utvikler som et minimum), kunde, stakeholder, fagekspert. 

I flere virksomheter er Produktleder fagekspert eller Lead Designer. Det eksisterer ikke en perfekt sammensetning av ulike fagdisipliner. Det må sees i sammenheng med oppgavene som skal løses og den konteksten organisasjonen befinner seg i. 

• Dette tvinger team til å utfordre sine egne antagelser

2. Enkelte nøkkelressurser

• Dersom teamet ønsker å utfordre en antagelse, er det fornuftig å teste sine ideer og hypoteser så billig og hurtig som mulig
• Det er billigere og mindre tidskrevende å brukerteste med prototyper, fremfor å satse på at sluttproduktet skal løse alle problemer på første forsøk
• En løsning kan være teknisk bra, men har lite verdi hvis sluttbruker ikke kan anvende den (Les Usability risk av Marty Cagan)

3. Må oppfostre riktig kultur-og mindsett hos teamene, eller ditt team (start små)

• En engasjerende visjon som sier noe om hvilken retning produktet skal gå i, en robust strategi basert på kontinuerlig bruker- og markedsinnsikt, samt gode vaner for kontinuerlig utvikling av produktet. Har du ikke det?
• I praksis er det vanskelig å kartlegge hypoteser/antagelser, designe experimenter og finne bevis som indikerer at vi beveger oss i riktig retning. Finne en løsning for dette.
• Dette krever nysgjerrighet, lærerevne, kommunikasjon, og øvelser.