Ikke glem klimaet oppi alt!

Regjeringen kom i februar med forsterkede klimamål om 50-55 prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2030, sammenlignet med 1990. Siden den tid har både Norge og verden rettet det meste av vår oppmerksomhet mot COVID-19-pandemien, mens vi har mistet fokus på klima. Norge kan ikke oppnå disse målene uten at norske virksomheter jobber med seg selv.

I IT-bransjen betyr det at vi må ha smartere partnerskap i alle produksjonsledd, og sette mål som vi jobber mot. Vi spiller en viktig rolle, med våre ressurskrevende datasentre og en kompleks forsyningskjede.

Effektivisering av datasentre vil gi gevinst

De økende datamengdene er en utfordring for IT-avdelinger og datasentre, men også for klimaet. IDC spår en femdobling i verdens datamengder de neste syv årene, og en økning fra 33ZB i 2018 til 175 ZB i 2025. Jo mer data, jo mer strøm kreves til lagring og prosessering – og desto høyere blir klimaavtrykket. Vi trenger datasentrene for å sikre effektive IT-løsninger som legger grunnen for digitalisering, men optimalisering av datasentrene for å redusere energibruken er avgjørende. Her har Norge en unik mulighet, med våre ambisjoner om å bli en datasenternasjon – og rik tilgang på ren energi og naturlig kjøling.

Et EU-direktiv fra 2014 satte krav til offentlige innkjøpere om å sette krav til bærekraft. EU-kommisjonen iverksatte et tverrnasjonalt EURECA-prosjekt i syv medlemsland for noen år siden for å avdekke hvor stor miljømessig påvirkning offentlige datasentre har. Etter tre år kunne de rapportere at 350 datasentre hadde spart 45 gigawattimer årlig og 45 millioner Euro i 2018. Det viser hvor stor miljømessig og økonomisk gevinst det er å hente på å skru datasentrene til en mer bærekraftig profil.

Teknologi er en del av løsningen

Enkelte studier sier at IT-bransjen har like store utslipp som flybransjen (før COVID-19, vel og merke), men vi er ikke bare en del av problemet, vi er også en del av løsningen. For eksempel kan IoT og kunstig intelligens forebygge overforbruk av drivstoff, varme, vann og kjøling ved at man automatisk avdekker og analyserer reelle behov og tilpasser forbruket deretter. Det kan gi besparelser i bransjer som transport og logistikk, byggenæringen, landbruket og detaljhandel.

Nye forretningsmodeller støtter bærekraft. Et eksempel fra IT-verdenen er PC-as-a-service, hvor man i stedet for nytt utstyr leier etter behov med abonnement. Det påvirker pc-ens livssyklus, øker returratene til produsenter og stimulerer til gjenvinning og gjenbruk. Det kan fint brukes av både offentlig og privat sektor.

De siste par månedene har vist oss at vi i langt større grad enn vi var klar over, kan samarbeide digitalt. Noe av det gode som kan komme av COVID-19-pandemien er en faktisk reduksjon i reising og tilhørende klimagassutslipp. Vi gleder oss til å jobbe på kontoret igjen, men vi kan kanskje oftere droppe flyet og ta møtet i Teams, Zoom eller Google Meet.

Jeg håper dere som har eller drifter datasentre vil se enda mer på hva som kan gjøres for å stramme inn på energibruken. I øvrige deler av bedriften må vi i større grad finne ut hvordan teknologien kan hjelpe oss å redusere forbruket i organisasjonen. Klimaproblemene har ikke gått sin vei.

Charlotte Flø Haanes, markedssjef og CSR-ansvarlig i Dell Technologies Norge