NAV svarer på leder om offentlig overbud på lønn
I CW 16. september delte redaktør Anders Løvøy ut gult kort til offentlig sektor for at vi visstnok overbyr konsulentbransjen i lønn. Han hevder det "hviskes i krokene" om at konsulenthus kvier seg for å sende sine beste folk til oppdrag hos oss i offentlig sektor. Vi savner data som underbygger påstandene.
Redaktøren mener det er uheldig at konsulentbransjen for lengst har begynt å rekruttere fra hverandre. Det er ikke uheldig, det er naturlig. Krysspollinering mellom små og store, private og offentlige virksomheter bidrar til at vi kan lære av hverandre. Til og med konsulenthusene imellom.
Vi tolker Løvøy som at offentlig sektor skal avstå fra kampen om å rekruttere bransjens mest verdifulle kompetanse. I tillegg gjentas prosjekter som hovedsysselsettingen til innleide konsulenter. Med det premisset er det nødvendig å dele hvordan vi i NAV jobber med digitalisering.
For NAV er modellen med å invitere konsulenthusene til å levere store prosjekter på bestilling passé. Digitaliseringen av løsningene som driver velferdsstaten må vi selv eie, slik at vi selv har strategisk evne og teknisk kunnskap til å endre butikken over tid. Det er grunnen til at vi de siste fem-seks årene har gått fra 100 % innleie til ca. 50/50 egne ansatte og innleide konsulenter, og denne reisen ønsker vi å fortsette. Det betyr ikke at vi har sluttet å bruke konsulenter, men det betyr at det våre konsulentpartnere hjelper oss med kompetanse inn i team hvor NAV selv har leveranseansvaret.
Når vi ansetter, må vi naturlig nok tilby konkurransedyktige betingelser. Samtidig betyr ikke det at vi skal være lønnsledende, men konkurransedyktige. Hos oss i NAV handler konkurransedyktighet om mange forhold, hvor lønn er én viktig faktor, men det er ikke uvanlig at nyansatte fra konsulentselskaper tar et lønnssteg til siden eller ned for å jobbe hos oss.
I NAV har vi nyutdannede både blant fast ansatte og konsulenter, som alle leverer verdi til samfunnet hver dag.
Det må bety at vi tilbyr noe de ikke får andre steder – det være seg et meningsfullt oppdrag, et sterkt fagmiljø, totalansvar for å følge løsningene over tid, krevende utfordringer eller økt trygghet. Krevende utfordringer kan handle om volum i plattformtjenester, organisatorisk kompleksitet eller hvordan vi jobber med å få datamaskiner til å tolke lovverk skrevet for mennesker. Trygghet kan handle om at vi er en robust arbeidsgiver eller vissheten om at man kan utvikle domenekompetanse over tid innenfor det man brenner for.
Løvøy forteller også at enkelte konsulentselskaper velger å ikke leie ut sine folk til offentlige virksomheter i frykt for å miste sine ansatte. Vi har andre erfaringer i NAV, men om beskrivelsen er reell, ville jeg tatt en runde internt på hvilket verdiforslag man egentlig selger sine ansatte.
Vi ser også lite som tyder på at nyutdannede blir sittende virkesløse som Løvøy synes å være redd for. I NAV har vi nyutdannede både blant fast ansatte og konsulenter, som alle leverer verdi til samfunnet hver dag. Men her ønsker vi bli enda flinkere enn i dag. Og der Løvøy beskriver at nyansatte fortjener investering de første par årene, velger vi å investere i ansattes kompetanse gjennom hele karrieren.
Om vi likevel skal løfte én utfordring vi har til felles på tvers av sektorer, er det tilgangen på IT-kompetanse. Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet behovet for IKT-arbeidskraft i årene framover på vegne av EL og IT, Tekna, NITO, Negotia, IKT-Norge, Abelia og Digital Norway. Norge vil mangle 40 000 IT-arbeidsplasser i 2030. Det er det virkelig store problemet vi burde flokke oss om for å løse.