Hvem frir til Telenor?

Konsolidering er melodien over tele-Europa og det forhandles og kjøpes opp på kryss og tvers. Nå har Telenor døra på vidt gap til å finne seg en passende partner. Så selv om Telenor er bedre stilt enn mange av sine europeiske likesinnete kan det bli en gylden mulighet.

Men mens mange europeiske operatører må slå seg sammen av nød, er Telenor slik stilt at de kan sette seg rolig tilbake og si til interesserte beilere: Har du 50 milliarder kroner og kan tilføre oss strategisk styrke er du velkommen – men det haster ikke.

Næringsministeren kunngjorde i går at vanlig nedsalg av 20 prosent av aksjene i Telenor er lite aktuelt, men at posten snart står åpen til bruk i alliansebygging. Gjennom årene har Telenor hatt som strategi at de skulle eie 100 prosent av de selskapene de gikk inn – eller iallfall ha god kontroll.  De bitre erfaringene etter å ha blitt utmanøvrert i Vimplecom har nok også bidratt til å gjøre Telenor selv forsiktig med oppkjøp av mindre poster.

Dersom Mæland bare hadde villet selge ut ville store internasjonale kapitalfond stått som sannsynlige kjøpere spesielt fordi de ofte tenke fem-seks år framover og med det vekstpotensialet Telenor har kan det være en lukrativ aksjepost for fond. Nå har Mæland langt på vei stengt den døra. Og det er bra. Alle som er interessert i et sterkt Telenor bør gjøre det.

Ingen åpenbare partnere

Så spørs det hvilken partner som kan bety et positivt løft for Telenor framover som finnes på det internasjonale markedet. Helst skal vedkommende være i stand til å bla opp 50 milliarder kroner for posten på 20 prosent og vedkommende skal helst kunne tilføre Telenor noe og vise versa. Det er ikke lett å se den passende partneren i det internasjonale markedet. Men så sterkt Telenor har gjort det i forhold til mange konkurrentene bør det finnes mange friere der ute.

Historisk er det British Telecom (BT) som har stått Telenor nærmest på mage ulike måter selv om de også hadde en feide om Irland. Men BT er i dag bare en fastnettoperatør som prøver å kjøpe en mobiloperatør (EE). Så selv om vennskapet  mellom de to har vært nært, er ekteskap et stor steg å ta.

For sin videre ekspansjon tror vi nok Telenor ser veldig i retning av Asia og vi ser ikke helt bort fra at mektige Vodafone kan bli aktuell. Amerikanske Verizon eller AT&T kunne nok også bety en styrke, men det er vel heller tvilsomt at de vil ekspandere via Norge.

I Europa forøvrig er det særdeles vanskelig å se sterke alliansepartnere for Telenor – kanskje med unntak av Swisscom. De fleste operatørene er i gjeldskrise og har mer enn nok med seg selv. Teliasonera og TDC og Tele2 er uaktuelle av konkurransehensyn iallfall slik markedet ser ut fram til 5. februar.

Det er i Asia Telenor ønsker å ekspandere. Den som kan tilføre dem styrke der kan bli en mektig medeier i Telenor. Eller hva med følgende: Hvis nå Teliasonera får kjøpt Tele2 og sistnevnte blir historie i Norge, kan det jo hende Tele2 og Telenor kan ha mye å vinne på et utvidet samarbeid i Sverige der de alt deler nett. Slik sett kan Kinnevik bli viktig for Telenor –kanskje også som aksjonær...?

Uansett er det en stor bit norskeid tele som nå er kommet i spill. Det er ikke hver dag døra settes på gløtt for kjøp i størrelsesorden 50 milliarder kroner.

Arne Joramo er redaktør i Telecom revy