Poly vil tjene penger på dårlige kontorløsninger

Kim Hagen som er Norges-sjef i Poly kommer med et varmt forsvar av aktivitetsbaserte arbeidsplasser i siste nummer av Computerworld og hevder at kontorlandskap ikke betyr lavere produktivitet. Kanskje ikke så rart siden Poly tjener penger på å levere løsninger som skal gjøre arbeidsplassen mer levelig, blant annet med hodetelefoner som ingen med et snev av fornuft kan hevde fremmer samhandling eller samarbeid. Hele artikkelen burde vært merket reklame.

På hjemmesiden deres kan vi lese følgende: «Når skillelinjene mellom hjemmet og kontoret blir utydelige, gjør vi det enklere å høre, dele og se – hvor som helst og når som helst.» og det fortsetter «Fra toget til det åpne kontorlandskapet – og alle steder i mellom – gjør vi forbindelsene mer produktive. Gjør selv de mest bråkete stedene om til et fristed for konsentrasjonen. Få konferansekvalitet på møtene selv i de minste møterommene. Få større rom til å føles mer imøtekommende.»

I en tid hvor skillet mellom arbeidstid og fritid viskes ut er det derimot et forsvar av normalarbeidstiden og hviletiden som burde være debattema. Når det gjelder kontorutforming viser Poly kun til sine egne undersøkelser, ikke til internasjonal og norsk forskning. Den forskningen begynner å bli relativt entydig på at sykefraværet går opp, produktiviteten går ned og den generelle trivsel på arbeidsplassen blir svekket med aktivitetsbaserte løsninger og såkalte fleksible arbeidsplasser.

Tanken om at vi må ha forskjellige lokaler for hvilke arbeidsoppgaver vi skal utføre er ikke så dum. Nok møterom, videokonferanserom og rom hvor man kan jobbe konsentrert i stillhet er en meget god ide, men det forutsetter stor plass, ja større areal enn om alle skulle hatt enkeltkontor med mulighet for å jobbe bak en lukket dør. Med den arealnormen som staten har slått fast (23 m2 brutto) vil aktivisertbaserte arbeidsplasser ikke være mulig. Når det i tillegg er lagt opp til 30 prosent underdekning, clean desk og free-seating, som er tilfellet i regjeringskvartalet, vil det bare forsterke misnøyen.

Folk vil gjøre en best mulig jobb og har yrkesstolthet. Tanken om at lokalene skal endre folks måte å jobbe på er også provoserende på et byråkrati som er ett av verdens mest effektive i utgangspunktet. Byråkratene har for lengst avslørt at her er det snakk om å spare penger på kort sikt gjennom lavere husleie og byggekostnader som følge av mindre areal. Den vinningen går fort opp i spinningen når vi tar med i regnestykket at 80-90 prosent er lønnsutgifter. Da må man heller ta utgangspunkt i hvilke jobber folk gjør og hvordan lokalene kan utformes slik at de får gjort en best mulig jobb.

Det virker ikke som Kim Hagen i Poly har jobbet mye i et departement når han mener det vil være behov for «salongmiljøer for spontan forsoning». Det er sikkert en formulering som reklamebransjen vil nikke anerkjennende til. Fire positivt ladede ord i en setning gitt! Det gjør ikke arbeidsplassene bedre at planene pakkes inn i honnørord. I departementene er man profesjonelle og faglige uenigheter drøftes i møter, uten behov for et salongmiljø eller et multirom å forsones i.

Bjørn Halvorsen, leder av NTL Sentralforvaltningen