Slik kan løsepengevirus ødelegge årets julehandel
Årets siste kvartal er årets viktigste for detaljhandelen. Det ser vi i form av at den ene handelsdagen avløses av den andre. Det er nok også derfor Black Friday har endt opp til å vare en hel måned og ikke bare én dag for stadig flere i bransjen.
Etter en langvarig pandemi, hvor vi ble tvunget til å handle på nett, har høye strømpriser, inflasjon og renteøkninger satt kniven på strupen for detaljhandelen. Det er det mange som merker allerede. I USA falt Amazons aksjekurs med nesten 20 prosent etter at selskapet varslet om svakere salgs-avslutning på året. Allerede i august i år begynte analytikere i Storbritannia å estimere at årets julehandel ville bli 50 prosent lavere enn normalt. Her til lands planlegger nesten halve befolkningen å bruke mindre penger på årets julehandel.
Norske butikker er svært utsatt for løsepengevirus
Faren for tapt omsetning, omdømme og ansikt blir rett og slett for høy. Det tror jeg de cyberkriminelle spekulerer med også.
Når pengene våre ikke sitter like løst som før, må butikkene jobbe hardere for hvert eneste salg. Det skjer samtidig som marginene blir mindre som følge av økende frakt- og varekostnader. Konsekvensen av et eventuelt løsepengevirus, som potensielt vil gjøre det umulig å selge varer verken offline eller online, frykter jeg vil være at mange ser seg tvunget til å betale de cyberkriminelle for å få butikken tilbake igjen. Faren for tapt omsetning, omdømme og ansikt blir rett og slett for høy. Det tror jeg de cyberkriminelle spekulerer med også. I tillegg er de også klar over at norske virksomheter sliter i mye større grad med å håndtere løsepengeangrep enn de øvrige nordiske landene.
Historisk sett har detaljhandelen vært et yndet mål for løsepengevirus. Ifølge en undersøkelse nylig utført av Sapio Research på vegne av Trend Micro, hevdet nesten 75 prosent av detaljvarehandelen at de hadde blitt utsatt for løsepengevirus i løpet av de siste tre årene. Det er den høyeste andelen registrert for samtlige sektorer undersøkt.
Cyberkriminelle skyr ingen midler
Det som skremmer meg mest, er hvor freidige og frekke de cyberkriminelle har blitt.
Det som skremmer meg mest, er hvor freidige og frekke de cyberkriminelle har blitt. Over 70 prosent av de vi har spurt, opplyser at deres kunder og partnere har blitt kontaktet av de cyberkriminelle, for å overtale dem til å betale løsepengene. Det sier mye om hvor godt de forstår verdien av detaljhandelens omdømme og hvor skadelig det kan være om sensitiv informasjon kommer på avveie. Derfor frykter jeg også for detaljhandelens fremtidige omdømme som et yndet angrepsmål. Spesielt hvis ikke detaljhandelens evne til å beskytte seg ikke blir dramatisk forbedret. Ifølge våre undersøkelser svarer under halvparten at de er tilstrekkelig beskyttet mot løsepengevirus. Det til tross for at nesten syv av 10 svarer at de er klar over at de er spesielt attraktive mot nettopp slike angrep.
Bruk heller penger på cybersikkerhet enn cyberkriminelle
Og den fortjenesten kan fort bli spist opp hvis den blir brukt til å betale løsepenger for å få butikken tilbake.
Med en forventet nedgang i detaljhandelen i dette kvartalet, bør butikkene være spesielt opptatt av å maksimere inntektspotensialet. Men ikke minst fortjenesten. Og den fortjenesten kan fort bli spist opp hvis den blir brukt til å betale løsepenger for å få butikken tilbake.
Detaljhandelen bør umiddelbart se på tiltak som kan øke sikkerhetshygienen blant de ansatte, i tillegg til å forbedre muligheten til å tidlig oppdage og respondere på løsepengeangrep. Om butikken ikke sitter på nødvendig ekspertise selv, bør man ta nødvendige grep for å leie den fra cybersikkerhetseksperter. Det vil fort bli den beste investeringen for å sikre både omdømmet og inntektsstrømmen gjennom årets siste kvartal.
Og forhåpentligvis inn i fremtiden også.
