Ser du skyene for bare tåke?
KRONIKK: Det florerer av ulike skyløsninger. Hva er forskjellen og hvem bør man velge, spør Johannes Bjønnes-Jacobsen.
Virksomheter velger stadig å sende data til skyen. Dette skyparadigmet har brakt med seg en rekke nye uttrykk og strategier som treffer oss i ulike sammenhenger. Noen av uttrykkene er intuitive og opplagte, mens andre inneholder elementer og nyanser som kanskje er mindre tydelige. Her er en oversikt over de fem vanligste skyvariantene:
1. Offentlig sky
Offentlige skytjenester er en samling av it-tjenester som tilbys fra et selskap som har produksjon og salg av slike tjenester som forretningsmodell. Tjenestetilbudet som produseres er variert og deles typisk inn i tre hoveddeler:
· Infrastruktur som tjeneste (IaaS)
· Plattform som tjeneste (Paas)
· Programvare som en tjeneste (SaaS)
Tjenestene kjøpes og konsumeres av selskaper som ikke ønsker å produsere og vedlikeholde dette selv. En av fordelene med offentlige skytjenester er skiftet fra trinnvise kapasitetsdrevne og irreversible investeringskostnader (CAPEX), til rene forbruksdrevne kostnader (OPEX). Man slipper dermed å investere i infrastrukturteknologi som vil kunne sementere den teknologiske retningen i mange år, men kjøper heller de tjenestene man trenger, i det omfanget man til enhver tid har behov for.
2. Privat sky
Private skytjenester er en samling av tjenester som produseres av en intern it-avdeling, eller gjennom en driftspartner hvor selskapet selv eier eller har eksklusiv bruksrett på maskinvaren som benyttes til tjenesteproduksjonen. Tjenestetilbudet må være rikt og tjenesteorientert for at det skal kunne kalles en privat sky, og ikke et tradisjonelt datasenter. I likhet med offentlige skyer deles også disse tjenestene inn i IaaS, PaaS og SaaS, men de kan også omfatte andre «as a service-disipliner». Private skyløsninger benyttes gjerne av selskaper som av hensyn til regulatoriske krav som sikkerhet og datasuverenitet, ikke kan konsumere offentlige skytjenester. En privat skystrategi er også vanlig som et første skritt mot skyparadigmet.
3. Multisky
En multiskystrategi kombinerer konsum av tjenester fra mer enn én offentlig skytjeneste. En slik strategi er ofte motivert av kombinasjonen av å unngå eller minimere leverandør «lock-in», etterkomme sikkerhetskrav og forventninger, samt å etablere utnyttelse av en «best of breed»-strategi. En slik strategi skaper både konkurranse, spredning av risiko og mulighet til å kjøpe tjenester av den skyleverandøren som har det beste tilbudet. Multisky er i ferd med å bli den vanligste strategien for mange selskaper. Dette medfører at flere av skyaktørene nå tilbyr verktøy som inkluderer administrasjon og drift av tjenester fra konkurrerende skyleverandører. En multiskystrategi kan inkludere, og kombineres med, private og hybride skyløsninger, så lenge flere offentlige skyleverandører er involvert.
4. Hybrid sky
Hybrid sky er en løsning som kombinerer konsum av offentlige og private skytjenester. Hybride skystrategier er gjerne motivert ut ifra et ønske om å konsumere så mye som mulig av tjenestebehovet fra offentlige skyleverandører. For enkelte tjenester er man derimot forhindret fra dette på grunn av regulatoriske krav, eller applikasjonssystemer som ikke lar seg produsere i en offentlig skytjeneste. En løsning som kombinerer offentlige skytjenester med kun enkelttjenester fra et lokalt datasenter, vil fortsatt være en hybrid sky.
5. Edge Computing
Edge Computing kan ses på som en variant av hybrid sky hvor man produserer delmengde av tjenestene på lokal maskinvare, gjerne i felt eller i mobile situasjoner. Egde Computing kalles også for Tåke eller Fog Computing, inspirert av navneskiftet skyer får når de kommer ned på bakken.
Dette er ofte brukt i tilfeller hvor tjenesteproduksjonen må opprettholdes selv om kommunikasjonen til den sentrale skyen skulle bortfalle, eller at kapasiteten er for lav. Dette er nyttig i scenarioer både med planlagt eller forutsett bortfall av kommunikasjon, eller plutselige uforutsette utfall. Edge Computing er også vanlig å benytte i situasjoner hvor det skal samles inn store mengder med sensordata, gjerne fra Internett of Things enheter (IoT), og hvor dataene skal struktureres, raffineres og vaskes før de blir sendt inn til den sentrale skyen.
De ulike skyvariantene passer til ulike formål og modenhetsfaser. Det er derfor viktig å vektlegge en helhetlig vurdering det samlede forretnings-, applikasjons- og tjenestebehovet for den valgte skystrategien. Felles for alle skyløsningene er at tjenesterikdommen som følger med gjør at it ikke bare er en kostnadspost for nødvendige verktøy, men blir en sentral og viktig del av virksomheten som skaper nye muligheter og innovasjon.
Johannes Bjønnes-Jacobsen, seniorrådgiver for arkitektur, Sopra Steria